JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva vil «den røde drage»?

Ja, hva vil Kina? Et enormt land. Styrt av et parti som har et kommunistisk program.

Et kommunistisk program som peker langt inn i fremtiden. Men et land som også har en lang historie bak seg En tenkning som hadde trengt dypt inn i det kinesiske folk – en tenkning som har sine røtter minst 2?000 år tilbake. Og som er kinesernes «rom» eller fangenskap!

Kan 2?000 år med Kung-tze (Konfusius) slettes fra det kinesiske menneskets åndelighet. Utryddes? Mao søkte å få dette til. Ikke minst gjennom kulturrevolusjonen. Han mente at Kina ikke kunne komme ut av sitt åndelige fangenskap uten en slik revolusjon.

Den russiske revolusjon lyktes ikke med sitt forsøk. Dikteren Majakovskij tok sin død av dette feilslag. Er dette en sosialistisk tenknings største problem? Er privatiseringen av vår, av arbeiderklassens ideologiske arv, vår viktigste kamparena? Det er krise i vår hverdagsbevissthet – forstår vi det? Hvor ligger veien framover?

Er dette også Kinas situasjon?

En ting er i hvert fall sikkert. Kineserne tenker i århundrer der vi pusler med noen ti-år.

Disse forhold er det første vi må forstå når vi spør hva «den røde drage vil».

Pussig nok, Kina er i dag verdens viktigste sentrum for Marx-forskning, og legger stor vekt på Marx’ behandling av de mellommenneskelige forhold («Grund-risse» – en innledende kritikk av den kapitalistiske økonomi, skrevet 1857-58).

Jeg vil nevne to eksempler på hva kineserne er opptatt av: Frihet som verdenshistoriens endelige mål.

Frigjøringen av mennesket er bare mulig innenfor sosialismen.

Den nyeste teknologi – og kapital – er viktig – men bare som redskap for det endelige mål?

Jeg undres!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 2/2011)

Annonse
Annonse