Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Begge instansene tar til orde for prispolitikk som et mulig virkemiddel.

De to instansene lanserte mandag nye kostråd for befolkningen. Der oppfordrer Helsedirektoratet blant annet folk til å handle nøkkelhullsmerket mat, som er et sunnere alternativ.

– Bruke prispolitikk

Fem porsjoner frukt/grønnsaker/bær om dagen, der en porsjon tilsvarer 100 gram, er et annet råd direktoratet gir, allerede velkjent for de fleste.

Direktør i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen sier vi får i oss for mye tilsatt sukker, for mye godteri, for mye salt og for mye mettet fett. Vi bør blant annet spise mer fisk, mer rent kjøtt enn bearbeidet kjøtt og mer frukt og grønt, påpeker han.

– Men sunn mat er jo ikke alltid den rimeligste?

– Vi har tidligere registrert at frukt og grønt og de sunne matvarene har en tendens til å være dyrere. Vi vil gjøre det lettere for folk å velge sunt, og i 2010 anbefalte direktoratet departementet å vurdere å bruke prispolitikk som et virkemiddel, sier direktør Bjørn-Inge Larsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Like god helse

– Helsemyndighetene er opptatt av såkalt sosiale forskjeller i helse. Prispolitikk spiller vel inn her?

– Vi vet at grupper med kortere utdanning og lavere inntekt har mer kroniske sykdommer og kortere levealder enn de med høy utdanning og inntekt. Vi må lete etter mekanismer for å hjelpe disse gruppene til å få en like god helse som de med høy utdanning. Da vil det å bruke for eksempel prispolitikk gjøre det lettere å velge sunne matvarer, sier Larsen.

– Billigere sunn mat

Nasjonalt råd for ernæring har utarbeidet den nye fagrapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», som direktoratet presenterer i en folkelig form med ti konkrete råd.

Også rådet mener prispolitikk er viktig for å få folk til å spise sunnere.

– Vi har lenge foreslått at sunn mat bør bli billigere og usunn mat dyrere. Vi er ikke så opptatt av hvordan det gjøres, men at det gjøres. Vårt poeng er at det er viktig å nå de gruppene som ikke umiddelbart velger de sunne nisjeproduktene. De store produsentene må gjøre basisproduktene som selges i stor stil, og ikke bare nisjeproduktene, sunnere. Et eksempel er at brødet som selges mest, bør bli sunnere, sier Haakon E. Meyer, leder i rådet til ANB.

Frukt og grønt på skolen

Prispolitikk er også et viktig poeng for Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe.

– Det er viktig med kostholdsråd, men det må gjøres noe aktivt politisk for å fremme den utviklingen disse rådene står for, sier Toppe til ANB.

– Spørsmålet jeg stiller videre er derfor: Er vi villig til å ta i bruk avgiftssystemet i større grad for å fremme sunn mat? Jeg tenker i første rekke på sukker som noe som kan avgiftsbelegges mer, og der dette ikke skal føre til flere inntekter til staten, men at inntektene brukes de til å subsidiere for eksempel frukt og grønt. En måte å gjøre det på kan være gratis frukt og grønt i barneskolen, sier Toppe. (ANB)

Her er Helsedirektorates nye nøkkelråd for et sunt kosthold: