Hun slår fast at rammene for regjeringens strukturpolitikk ligger fast, men er samtidig åpen for å gjøre endringer og tilpasninger innenfor disse rammene.

– Næringen understreker ofte hvor viktig det er med stabilitet og forutsigbarhet. Dagens strukturpolitikk ligger fast. Samtidig er det ikke slik at kvotetakene er skrevet inn i stein til evig tid, sa fiskeriministeren under representantskapsmøtet til Fiskebåtredernes Forbund onsdag.

Større valgfrihet

Statsråden er også åpen for at enkelte fiskere i større grad skal kunne få velge hvilke redskaper de skal bruke for å ta de tildelte kvotene. Her peker hun spesielt på fisket etter sei.

Dette var det nærmeste fiskeriministeren kom et konkret svar på ønsket om nye tiltak for å fornye fiskeflåten. Rederne ønsker seg fleksible strukturordninger - altså større adgang til å samle fiskekvoter på færre båter. De ønsker seg større adgang til å drive ombordproduksjon og økte bevilgninger til å utvikle mer miljøvennlige redskaper og fartøyer.

Ønsker rederiskatt

I saksframlegget til representantskapsmøtet argumenterer fiskebåtrederne sterkt for at de skal få samme gunstige skatte- og avgiftsordninger som norske rederier nyter godt av. Hvis de ikke kommer inn under rederiskatteordningen, krever fiskebåtrederne å få økt avskrivningssatsen for fiskefartøyer fra 16 til 20 prosent.

Fiskebåtrederne tar også sterkt til orde for å få tilbakeført skattetrekket fra mannskapene til rederiene ved å komme inn under ordningen med nettolønn. De viser til at lønnen til russiske trålmannskaper utgjør om lag 10 prosent av fangstinntektene. På norske trålere utgjør arbeidskraftkostnadene 30 prosent av fangstinntektene.

Sikrer rammebetingelser

Lisbeth Berg-Hansen kommenterte ikke disse kravene under sitt innlegg på representantskapsmøtet. Hun viser til at det viktigste regjeringen gjør er å sikre gode rammebetingelser for næringen. Det skjer gjennom å forvalte fiskeribestandene, holde orden på norsk økonomi og jobbe for markedsadgang for norsk fisk.

«En slant igjen»

Fiskeriministeren viste til at det ikke bare er nasjonen Norge som sitter igjen med inntekter av en rekordhøy norsk sjømateksport.

– Ferske tall viser at det ligger en slant igjen i rederiene også, sa Berg Hansen.

Fiskebåtrederne selv mener at de har bedre evne til å generere kontanter fra driften til betjening av gjeld og investeringer enn for ti år siden, men at den ikke er bedre enn for fem år siden. Rederne viser selv til Fiskeridirektoratets tall for gjennomsnittlig driftsmargin.

Den viser at havfiskeflåten i 2009 hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på 15 prosent. Ringnotgruppen oppnådde nesten 21 prosent, mens pelagiske trålere i snitt hadde 15,5 prosent driftsmargin. (ANB-NTB)