Sveriges moderne slaver
Høyre-leder Erna Solberg fremhever den svenske borgerlige regjeringens skattelettepolitikk som vekstfremmende. Hun kan ikke være kjent med den nye svenske slaveklassen.
nina.sandaas@lomedia.no
Hver fjerde ungdom under 25 år er uten jobb i Sverige. Og fortsatt øker ledigheten i nabolandet vårt. Hvis alle svenske ungdommer som har skaffet seg arbeid i Norge hadde reist hjem igjen, ville ledighetstallene vokst betydelig. Sveriges ungdomsledighet ville passert 30 prosent, eller kanskje enda mer. Allerede i dag ligger den svenske ledigheten betydelig over EU-gjennomsnittet.
Sveriges borgerlige regjering har nå hatt fire og et halvt år på seg å levere det som ble lovet – sist i valget i september – å skape flere arbeidsplasser. Statsminister Fredrik Reinfeldt har argumentert med at «jobbskatteavdraget», det vil si skattelette til de som har en jobb å gå til, vil bidra til å få fart på hjulene i økonomien igjen. Et annet grep har vært å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Ja, Sverige har nå kraftig vekst i økonomien. Men så mange nye arbeidsplasser kommer ikke til. Arbeidsledigheten har satt seg på et høyt og stabilt nivå, litt under 8 prosent.
Enda mer tankevekkende er forholdene de arbeidsledige skal leve under. I første omgang skal en arbeidsledig greie seg på hardt beskattede arbeidspenger fra a-kassen, maksimalt litt over 15 000 svenske kroner i måneden. I neste fase synker inntekten til 4 900 kroner og til slutt tvinges folk å arbeide med sosialstøtte som eneste fortjeneste. Dette kalles fase 3. I løpet av to år kan folk som har hatt en jobb og ordnet økonomi være totalt blottstilt. – Vi er moderne slaver, sier Eva Kostenniemi i Svappavaara til Dagens Arbete.
Fase 3 betyr at det er Arbeidsformidlingen og det svenske Nav som styrer de langtidsarbeidsledige med å henvise dem til ulike skruppelløse arbeidsgivere. Disse får 225 kroner dagen fra staten for å ta inn en langtidsledig, men de trenger ikke å betale lønn eller gi noe tilbake i form av videreutdanning. Den som sier nei til denne typen jobb får sin erstatning redusert gradvis til den opphører helt.
Rundt omkring i landet får mange slike arbeidsgivere nå søkelyset mot seg. Et eksempel er bruktbutikkjeden Prio 1 med flere hundre fase 3-deltakere. Statsminister Fredrik Reinfeldt kalte virksomheten «riktiga jobb», da han i fjor høst besøkte virksomheten i Sundsvall som ledes av en partikamerat.
Hvis Erna Solberg vil løfte fram Reinfeldt-regjeringen i velferdssammenheng, så bør det skje i negativ betydning. Politikken som føres vitner ikke om særlig omsorg for den nordiske velferdsmodellen, og aller minst for dem som faller utenfor.
