Rett til sak
Det er på tide at Arbeiderpartiet retter opp gammel urett.
torgny.hasaas@lomedia.no
Når en arbeidsgiver driver med ulovlig innleie eller ulovlig bruk av midlertidig ansettelser, har ikke fagforeningen rett til å gå til sak mot arbeidsgiveren. I Arbeidsmiljølovens paragraf 14-11 og 14-12 er det presisert at det er den enkelte arbeidstaker som har rett til å gå til sak.
Dette ble presisert under stortingsbehandlingen av den store arbeidsmarkedsreformen som ble innført fra 1. juli 2000.
Under stortingsbehandlingen 17. desember 1999 sa saksordfører Sylvia Brustad, Arbeiderpartiet: «Så har Regjeringa foreslått at bare den innleide kan reise søksmål mot innleier. Vi i Arbeiderpartiet er uenig i det. Vi mener at det i tillegg burde vært gitt rom for at fagforeninga også kunne hatt den muligheten. Vi registrerer dessverre at det ikke er flertall for dette, og støtter derfor sekundært Regjeringas forslag.»
Regjeringa i denne sammenheng er Bondevik I-regjeringa. Og Arbeiderpartiet og sentrumspartiene inngikk et kompromiss for å få flertall for reformen.
Det viktigste argumentet mot midlertidige stillinger og arbeidsleie er at det skaper utrygge arbeidsforhold. Det er helt urimelig at en person i et utrygt arbeidsforhold med et midlertidig opphold i bedriften skal være den som går til sak.
Det har da også vist seg at det ikke blir noen saker ut av en slik ordning. Dette er en metode for ikke å få slått ned på ulovligheter.
Det eneste holdbare er at de som har et varig forhold til bedriften, tar på seg oppgaven med å slå ned på ulovligheter. I denne sammenheng er det fagbevegelsen, enten det er klubb, forening eller forbund, som må få rett til gå til sak.
Allerede i 1999 innså Arbeiderpartiet at dette forholdet var urimelig. Det er på høy tid å få gjort noe med det, og nå trenger en ikke inngå et kompromiss med sentrumspartiene for å få flertall i Stortinget.
