En enstemmig utenriks- og forsvarskomité har stilt seg bak avtalen.

Behandlingen av avtalen som sletter ut de siste stiplede linjene på Norges yttergrenser til havs, skal behandles av Stortinget i plenum tirsdag med utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til stede i salen.

– Det er en veldig viktig avtale for både Norge og Russland. Vi har ikke fått noen signaler om at det skal være problemer på russisk side, og det er god grunn til å tro at begge parlamentene vil ha godkjent avtalen før sommeren, sier saksordfører for grenselinjeavtalen, Ivar Kristiansen (H), til NTB.

Enstemmig

Stortingets utenriks- og forsvarskomité avga i forrige uke sin enstemmige innstilling der de anbefaler at avtalen blir undertegnet. I innstillingen legger alle partiene stor vekt på at avtalen gir store muligheter i nord, både for ressursutnytting og for å utvikle forholdet mellom Norge og Russland.

Grenselinjen som trekkes, blir 1.680 kilometer lang og deler det tidligere omstridte området på 175.200 kvadratkilometer i to. Norge tilstås 87.600 kvadratkilometer i avtalen.

Det var under president Dmitrij Medvedevs besøk i Oslo i april i fjor at enigheten om det 40 år gamle stridsspørsmålet ble kunngjort. Avtalen ble undertegnet i Murmansk 15. september i fjor, men må godkjennes av parlamentene. Optimistene trodde da at dette ville skje rundt nyttår. Men behandlingen har tatt lengre tid.

Forbilde

Utenriks- og forsvarskomiteen sier seg fornøyd med at det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland i etterkrigstiden har funnet sin løsning. Komiteen vurderer avtalen som god og godt innenfor folkeretten.

– Avtalen viser at Norge og Russland gjør opp seg imellom på en fredfull måte i Arktis. Grenselinjeavtalen kan tjene som et eksempel for andre nasjoner, sier Ivar Kristiansen.

Kritiske fiskere

Avtalen har fått en unison god mottakelse blant politikere, folkerettseksperter, næringsinteresser og kommentatorer. Det eneste unntaket er norske og russiske fiskere som mener det er gitt for mye til det andre landet, til tross for forsikringer om at den vellykkede norsk-russiske fiskeriforvaltningen i Barentshavet ikke blir berørt av avtalen.

I Murmansk er det hevdet at russiske fiskere mister tilgang til fisken som tas på vestlig side av grenselinjen. Denne påstanden ble karakterisert som «merkelig» av den norske Russland-kjenneren Arild Moe all den tid Norge har latt russiske fiskere ta fangsten på norsk side for å spare oppvekstområder på russisk side.

Fastholder

Fiskebåtredernes Forbund var på norsk side de eneste som protesterte høylytt mot grenselinjeavtalen. Argumentasjonen var den samme som fra de russiske fiskerne, men med motsatt fortegn. I Utenriksdepartementet har det vært en utbredt oppfatning at Fiskebåtrederne misforsto innholdet i avtalen, og at de kritiske innvendingene har forstummet med mer innsikt.

Men under Fiskebåtredernes representantskapsmøte denne uken ble utenriksminister Jonas Gahr Støre fortsatt møtt med kritikk for grenselinjeavtalen.

– Godt kompromiss

Fiskebåtrederne mener stadig at Norge har gitt for mye i forhandlingene, og peker blant annet på at reke- og autolineflåten er utsatt fordi fiskefelt som tidligere lå i «fritt område», nå er blitt russisk sone.

– I Russland har fiskerne sagt til dumaen at alt som gis bort øst for sektorlinjen, er dårlig. Dere mener at alt vi gir bort vest for midtlinjen, er et tap. Dette forteller meg at Norge og Russland har laget et godt kompromiss, svarte Støre ifølge FiskeribladetFiskaren. (ANB-NTB)