Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Klart svar fra seniorforsker Øivind Lorentsen, Rehab Nor. Under seminaret «Et arbeidsliv for alle» i regi av Norges Blindeforbund i Oslo, la Lorentsen fram hovedtrekk i en undersøkelse som er gjort av arbeidsplasser der det jobber synshemmede.

– Synshemmete arbeidstakere deltar i arbeid på linje med andre, på samme vilkår, med de samme forventningene om å bidra i arbeidslivet som andre ansatte. De presterer som andre, – like godt, også bedre, – i enkelte situasjoner noe redusert. Det handler om å ta i bruk den enkeltes ressurser, oppsummeres det i rapporten som ble lagt fram.

Gode erfaringer

Arbeidsgivere fortalte om gode erfaringer, selv om de hadde vært litt skeptisk i forkant.

– Arbeidsgivere sa i ettertid: Det har ikke vært noe problem. Nå vet jeg bedre, fortalte Lorentsen forsamlingen.

Han våget seg også å gi noen viktige kriterier for suksess: Aktiv deltakelse fra synshemmete for å finne gode løsninger, tilgjengelige hjelpemidler, forutsigbare transportordninger, arbeidsgivere som våger, og en bedriftskultur som er lyttende, gjensidig respekt, åpen og trygg.

Kunnskapsmangel

De gode eksemplene til tross, mange synshemmede møter lukkede dører i arbeidslivet. Kunnskapsmangel blant norske arbeidsgivere kan være noe av årsaken. For eksempel svarte halvparten av arbeidsgiverne i en Synovate- undersøkelse at blinde ikke kan bruke PC. Det er også tall som viser at mange som får synshemminger støtes ut av arbeidslivet.

Blindeforbundet med kampanje

Norges Blindeforbund har startet kampanjen «Blind i arbeid», der det blant annet informeres om støtteordninger, hjelpemidler og annet nyttig for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er også laget noen humoristiske reklamer som går på TV der arbeidsgivere oppfordres til å ansette blinde og svaksynte. Kampanjen er støttet av LO og NAV.

– Vi må erkjenne at det skjer en systematisk diskriminering av funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, ellers vil vi ikke komme videre, sa Arne Holte, assisterende generalsekretær i Norges Blindeforbund og medlem av regjeringens brukerpanel.

– Jeg har jobbet med dette i 30 år og min opplevelse er at vi ikke er kommet lengre. Det krever mot fra arbeidsgivere, politikere, oss selv og arbeidstakerorganisasjoner.

Han mener at funksjonshemmede ikke blir sett på som likeverdige arbeidstakere, men som «noe som kommer i tillegg».

– Det er akkurat som om noen skal gjøre en humanitær innsats ved å ansette oss, uttrykte han.

Nå håper han de foreslåtte tiltakene fra brukerpanelet kan være med å bedre situasjonen. Holte trakk fra forslagene om traineeordninger, fleksibilitet i kombinasjonen trygd og arbeid og en sysselsettingsgaranti for alle. En kvoteringsordning som kan gi funksjonshemmede større sjanse til å komme inn på jobbintervjuer tror han på, men tar avstand fra økt bruk av midlertidige.

– Det er noe som heter easy come, easy go. Min frykt er at økt bruk av midlertidige også betyr lettere exit fra arbeidslivet.

Frp åpner for midlertidighet

Robert Eriksson (Frp), leder for Stortingets arbeids- og sosialkomite, er villig til å øke bruken av midlertidige.

– Hvis det kan være med å åpne døren til arbeidslivet for flere, syns jeg vi skal prøve det, sa Eriksson.

Eriksson syns flere av forslagene fra brukerpanelet er interessante. Han rettet blant annet kritikken mot NAV. Han kjenner til eksempler der funksjonshemmede har fått tilbud om uføretrygd «over bordet» eller per brev.

– Jeg forstår at funksjonshemmede blir sinte, fortvilte og oppgitte. Det viser at enkelte er totalt respektløse overfor funksjonshemmede, sa Eriksson.

Sjokkert LO-sekretær

– Jeg fikk relativt sjokk da jeg hørte at ni av ti som får synshemming blir utstøtt fra arbeidsplassen, sa LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

– Det må være langt flere arbeidsplasser som har nedsatt funksjonshemming, enn omvendt, la hun til.

Sundnes innrømmet at IA-avtalen så langt ikke har lyktes å være et verktøy for å inkludere funksjonshemmede, men at det i den kommende perioden er viktig å skape arbeidsplasser som kan ta imot folk som kan og vil jobbe.

LO tror ikke på bruk av midlertidige ansettelser som virkemiddel. Derimot har LO foreslått moderat kvotering ved ansettelser, dvs at ved kvalifikasjoner skal søker med funksjonshemming foretrekkes.

Vei inn i arbeidslivet

HSH ønsker økt bruk av midlertidig ansettelser som ett av flere verktøy i inkluderingsarbeidet.

– Jeg mener ikke at midlertidig ansettelser er svaret på alt som er vondt og vanskelig, men det kan være med å minimere risikoen for arbeidsgiver. Samtidig viser undersøkelser at mange midlertidige etter hvert kommer i fast jobb, sa Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i HSH.

Hun mener midlertidig ansettelser også vil gi funksjonshemmede, på lik linje med alle arbeidstakere, nødvendig arbeidserfaring.

Avvist av statsråden

Da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mottok innspillene fra brukerpanelene tidligere i januar presiserte hun at det ikke er aktuelt å øke bruken av midlertidige stillinger for funksjonshemmede generelt.

– At statsråden valgte å skyte ned det ene forslaget med en gang var skuffende, sa Blyverket. Stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik (Ap) påpekte at det er en sammensatt problemstilling å få funksjonshemmede i jobb. Hun er selv funksjonshemmet.

– Vi som er funksjonshemmet må ta ansvar for vårt eget liv. Vi vil inn i arbeidslivet, og da må vi vise at det går an.

Brandvik mener det er viktig å bryte ned myter og barrierer. Samtidig er det for enkelt å legge skylden for dårlig inkludering på den sentrale aktøren NAV.

– Jeg tror vi gjør en del bra, men noe mer må til. Vi må for eksempel gjøre en større innsats for barn og ungdom. Vi må allerede begynne på skolen og jobbe med holdninger, også hos funksjonshemmede. De må skjønne at de kan få det til. Det er for sent når de kommer til NAV, uttrykte Brandvik.