Mannen med tralla
En protestens kjempe har trukket seg ut av striden mot den farligste trussel mot menneskets og jordas overlevelse – atomvåpen.
Jeg samarbeidet tett med Ole i disse årene for å hindre at Norge ble en atommakt og få Norden som en atomvåpenfri sone.
«Mannen med tralla» ble etter hvert et merke i Oslo og via tv også nasjonalt. Han inspirerte oss alle som tok del i denne kampen. Noe av det siste Ole ba meg om var å kjøre med «Nei til Atomvåpen»-logoen på bilen.
Han var full av optimisme og tro på at det ville være mulig å tvinge fram en ny internasjonal struktur – en fredsstruktur hvor atomvåpen ikke lenger fantes.
Det har nylig kommet ut en bok om motstandsbevegelser i det 20. århundre (professor Knut Kjeldstadli m.fl.). Ole var en slik bevegelse alene.
Det er sårt å tenke seg Ole borte fra denne kampen. Det skal godt gjøres å finne en som kan gå i hans fotspor.
Men ikke ofte har Per Sivles ord vært mer aktuelle enn i dette tilfelle:
«Og det er det stora og det er det glupa,
Merket det stend um Mannen han stupa».
Det arbeidet Ole inspirerte til er noe av det viktigste vi har å gjøre – fremdeles – også i Norge.
Kampen mot den totale utslettelse må være et overordnet mål i vår utenrikspolitikk.
Vi lever kanskje i endetiden, men enda ikke i tidsenden. La oss forenes i denne kampen uansett hva vi ellers måtte mene. Det ville være en oppgave i Ole Kops ånd.
Jeg undres om vi – om arbeiderbevegelsen – forstår hva dette betyr?
