Sett foten ned
Det er totalt uakseptabelt å ratifisere en frihandelsavtale med Colombia uten å ha med noe om faglige rettigheter.
stig.christensen@lomedia.no
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble signert i november 2008. Den er ratifisert av alle EFTA-land bortsett fra Island og Norge. Avtalen har ikke med noe om faglige rettigheter og må derfor ikke ratifiseres. LO har vært klar på sitt standpunkt i saken og må stå på det: Ingen ratifisering uten faglige rettigheter.
Saken er ikke avgjort. Det er ikke klart når den kommer opp i Stortinget, men Frps Harald T. Nesvik stilte et skriftlig spørsmål 8. desember om når fremleggelsen kan ventes. Der i gården er man selvsagt bare opptatt av konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Faglige rettigheter er nærmest et fremmed begrep.
LO har derimot vært tindrende klare på at faglige rettigheter må med. Organisasjonen har gjentatte ganger pekt på at Colombia er verdens farligste land å være fagorganisert i. I 2008 ble 44 medlemmer av fagbevegelsen drept og utallige lemlestet eller trakassert. I 2009 ble 48 drept og mange hundre utsatt for dødstrusler.
EU ønsker å signere en frihandelsavtale med Colombia, samtidig som den amerikanske kongressen de tre siste årene har nektet å ratifisere en avtale med samme land på grunn av bruddene på grunnleggende menneskerettigheter. Ivar Johansen i SV skrev helt korrekt i Klassekampen for en uke siden at en norsk ratifisering vil legitimere colombianske myndigheters manglende respekt for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og demokrati. Dette kan igjen fungere som en brekkstang for å få igjennom liknende avtaler med EU og USA.
Colombianske fagorganiserte kjemper med livet som innsats, og det er ikke mange dagene siden det kom en ny melding om likvidering av en tillitsvalgt i Colombia. Det gir et sterkt inntrykk å se hva dødstruslene gjør med de tillitsvalgte og deres familier. At enhver opposisjonspolitiker må stille med livvakter og alltid være på vakt er så langt fra demokratiet vi kan tenke oss. Derfor er det helt avgjørende at alle gode krefter fortsatt står knallhardt på kravet: Ingen ratifisering uten faglige rettigheter.
