Fra langtidsledig til arbeidstaker
Omsorgsarbeiderprosjektet i Trondheim har både gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst. Innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem.
Arbeidsmarkedet er en viktig arena for fordeling av økonomiske levekår og for sosial forankring for den enkelte, og deltakelse i arbeidslivet regnes som avgjørende for integrering av innvandrere i det norske samfunn. Forskning og statistikk viser at innvandrere til dels møter store utfordringer på arbeidsmarkedet, og som konsekvens av dette har betydelige midler blitt kanalisert til integreringsarbeidet. Samtidig tyder arbeidsledighetsnivået blant innvandrere på at det fremdeles er en lang vei å gå. I tillegg kan det dokumenteres at arbeidstakere med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i ufaglærte jobber, samt i enkelte bransjer og sektorer; bransjer som gjerne er preget av relativt lave lønninger og midlertidige stillinger. Forskning har vist at denne typen arbeid i «randsonen» ofte ikke fungerer som springbrett til en videre karriere, men snarere fører til en stadig mobilitet ut og inn av arbeidslivet. Arbeidsdeltakelse handler dermed ikke bare om å få en jobb, men også om hva slags type tilknytning man har til arbeidslivet.
Helsefagarbeiderutdanningen for innvandrere i Trondheim, som startet opp som «Omsorgsarbeiderprosjektet» for nærmere ti år siden, har hatt som målsetting å kvalifisere langtidsledige innvandrere til faglærte omsorgsarbeidere. Et viktig siktemål har vært å utnytte det arbeidskraftpotensialet innvandrere representerer innenfor en sektor som har et stort arbeidskraftbehov. Prosjektet ble ikke skapt som et tiltak blant mange i en tiltaksliste, men snarere som en respons på ulike behov: Helsesektoren trenger folk og mange langtidsledige innvandrere ønsker å arbeide i denne bransjen, men mangler den formelle utdanningen som kreves. Denne tydelige koblingen mellom arbeidstakers og arbeidsgivers interesser har vært avgjørende i tiltaket.
Kjernen i tiltaket er å legge til rette for et utdanningsløp som sikrer innvandrere en kompetansemessig plattform i form av et fagbrev for å kunne konkurrere om jobbene. Opplegget har derfor vært skreddersydd på ulike måter. Flere ulike faginstanser i kommune og fylke har forpliktet seg til et tett tverrfaglig samarbeid over lengre tid, og hver enkelt elev er gitt realistiske tidsrammer for fullføring av fagbrevet. I tillegg til en individuell tilrettelegging ut fra den enkelte deltakers språklige og faglige forutsetninger, er løpet spesielt tilpasset for deltakerne som gruppe i den forstand at undervisningsopplegget kun er for innvandrere. I en studie gjennomført ved NTNU Samfunnsforskning fortalte flere av deltakerne at de hadde forsøkt å ta videregående utdanning tidligere, men at de hadde falt av på grunn av språkproblemer. Undervisningsopplegget i dette prosjektet er noe annerledes enn opplæringen i helsearbeiderfag som tilbys i ordinær videregående skole. Framfor å gå to år på skole først, for så å gjennomføre to år i praksis, blir teori og praksis kjørt parallelt for elevene med innvandrerbakgrunn gjennom alle fire år, med to dager på skolen og tre dager i praksis hver uke.
Teoretisk opplæring gjennomføres hele veien i et tett samarbeid med kommunale arbeidsplasser innen omsorgssektoren. Mange av prosjektdeltakerne erfarte at mulighetene for å delta i arbeidslivet parallelt med skolen var svært viktig for å lære språk. De fleste opplevde dessuten at det å få «foten innenfor» gjennom praksis var helt avgjørende for å komme over den høye terskelen jobbsøkingen tidligere hadde representert for dem. Diskriminering og fordommer som barriere mot deltakelse kan bli mindre når møter skjer ansikt til ansikt, og man får mulighet til å vise hva man er god for i praksis. Et stort behov for faglært arbeidskraft har motivert arbeidslivet til å ta imot deltakerne som lærlinger. For deltakerne har det å vite at det er gode sjanser til å få jobb etter fullført fagbrev gjort at de har opplevd dette som en reell mulighet til kvalifisering, og de har dermed lagt inn en enorm egeninnsats.
En hovedinnvending mot denne typen tiltak er at de er omfattende, og dermed svært ressurskrevende. Skreddersydde fagopplæringstiltak er, målt i kroner og øre, relativt kostbare hvis vi ser på prislappen per elevplass, og det kan være liten vilje til å investere så mye penger og ressurser på kort sikt. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette slår ut på litt lengre sikt. Mange av deltakerne i utdanningen var ved oppstart avhengige av økonomisk støtte fra det offentlige. De fleste hadde gått arbeidsledige lenge og hadde små muligheter til å komme seg i jobb. Kvalifisering ble for dem en viktig nøkkel. Selv om mange allerede hadde deltatt på ulike former for arbeidsmarkedstiltak, hadde ikke disse tiltakene gitt noen vesentlig bedring i deres formalkompetanse. Dette tiltaket ble for dem noe helt annet. Med et fagbrev i hånda har de nådd et helt annet kompetansenivå enn med tilfeldige kurs i tiltakssystemet.
Deltakerne i tiltaket kvalifiserte seg til arbeid i den kommunale omsorgssektoren, arbeid som på avgjørende punkter skiller seg fra de jobbene som omtales som marginale, i randsonen eller som «innvandrernisjer». Som omsorgsarbeider innen den offentlige sektor arbeider man innen relativt trygge rammer. Arbeidsforholdene er regulerte, og lønn og arbeidstid er tariffestet. Prosjektet retter seg mot en bransje der arbeidsgivere har vært villige til å satse på deltakerne som arbeidskraft, samt å investere i arbeidskraften gjennom kompetanseheving. Arbeidstakerne er dermed i større grad sikret mot å bli presset ut av arbeidslivet. Arbeid innen omsorgssektoren åpner dessuten for muligheter for videre karriereklatring, for mobilitet til andre deler av sektoren eller til videre høyere utdanning. Prosjektet kvalifiserer dermed deltakerne bort fra arbeidslivets «randsone».
I flere fylker og kommuner tilbys tilrettelagte opplegg for å ta fagbrev utenom det ordinære videregående skoleløpet, men det gjennomføres sjelden i et slikt omfang og med en slik systematikk som i dette prosjektet i Trondheim. Mange kvalifiseringstiltak for innvandrere er tilbud som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet, snarere enn tilbud om gjennomføring av løpet i seg selv.
Tiltaket koster, men kan bli en investering i forhold til fremtidig økonomisk selvhjulpenhet og uavhengighet – så sant deltakerne kommer i jobb. Så langt tyder alt på at det skjer. Etter første runde av prosjektet sto alle 12 deltakere med fagbrev og jobb i kommunen etter normert tid på fire år. Den samme positive utviklingen har fortsatt også for de senere kullene. Prosjektet har gitt en arbeidslivsgevinst, en velferdsgevinst og en integreringsgevinst ved at innvandrerne får brukt sine ressurser, og samfunnet får del i dem. Ved å satse helhetlig og arbeidslivsrettet har man klart å skape en vinn-vinn-situasjon i Trondheim.
(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 3/2011)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin