MARTIN K. ANDERSEN

Skigymnaser, toppidrettsgymnaser og egne linjer for de største musikk- og ballettalentene er allerede på plass. Kjemi, matematikk, fysikk og biologi bør være områdene for den neste elitesatsingen i videregående skole, mener Frp.

– Da Norge slet med å få resultater i skisporet, ble det tatt grep og etablert skoler for å rette på dette. På det området ble ikke middelmådighet godtatt. Det bør det heller ikke når det gjelder realfag. Det er dobbeltmoralsk og meningsløst av regjeringen å si nei, sier Tord Lien til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lien er Frps utdanningspolitiske talsmann og viser til OECD-resultater som plasserer Norge midt på treet både på matematikk-tabellen og oversikten over øvrige realfag.

– Det synes jeg er ille. Tenk om Norge hadde vært middelhavsfarer i velstand. Eller ikke tatt OL-gull i langrenn siden 1973, slik som er status i Nobelprisene i kjemi eller fysikk, sier Lien.

– Elitegymnaser i realfag vil sikre kunnskapsnasjonens framtid og legge grunnsteinen for et liv etter oljen, hevder han.

Ap vil heve alle skolene

Torsdag argumenterte han i Stortinget for egne skoler for de mest lovende realfagselevene. Men Frp ble nedstemt, og den norske enhetsskolen består – i hvert fall foreløpig. Men det endrer seg så snart Frp kommer i posisjon, varsler Lien.

– Denne skolen kommer når vi overtar, det kan jeg nesten love. Noe annet kommer jeg ikke til å akseptere, sier Lien.

Marianne Aasen (Ap) mener sammenligningen mellom skigymnas og realfagsgymnas blir feil.

– Matte er et av kjernefagene og et tilbud alle skolene skal ha. Med ski og musikk handler det om ekstratilbud, poengterer Aasen, som er leder i Stortingets utdanningskomité.

Hun understreker at hun er klar for en debatt om bedre realfagstilbud i skolene.

– Men det er bedre å diskutere hva vi kan gjøre for å styrke skolen over hele landet. Et eksempel kan være at ungdomsskoleelever kan hospitere på videregående, sier hun til ANB.

To av hundre var norske

Frp ser for seg at deres nye eliteskoler skal knyttes nært opp til universitetsmiljøene i landet.

– Men vi har institusjoner over hele landet som kan utnyttes til et samarbeid, både vitensenter og høyskoler, sier Aasen.

Lien mener kunnskapsnivået i Norge nå er dramatisk lavt og viser til et eksempel fra Universitetet i Stavanger.

– Der ble det nylig utlyst et stipendiat i petroleumsteknologi. Over 100 søknader kom inn. To av dem var norske. Det er bra at utlendinger styrker norsk forskning, men her har vi en utfordring, synes jeg.

(ANB)