<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/L_nnsvekst_09-10_3655553a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="139" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/L_nnsvekst_09-10_3655553a.jpg" /> </a> Etter å ha vært nede på neste null i lønnsvekst da finanskrisa sto på som verst i 2009, ble de asnatte i finansnæringen klare lønnsvinnere igjen i fjor. For de fleste andre varierte lønnsveksten mellom 3,5 og 4,5 prosent. Det viser noen av de mange tallene om lønnsvekst, overheng, lønnsforskjeller osv som ble kjent da det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la fram sin foreløpige rapport, «Foran inntektsoppgjørene 2011» 21. februar.

KLIKK HER for å se tabellen som viser lønnsvekst og vekst i kjøpekraft for de ulike gruppene siden 2002, samt lønnsnivå i 2010 og lønnsoverheng inn i 2011.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Kj_pekraft_industr_3655500a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="134" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Kj_pekraft_industr_3655500a.jpg" /> </a> Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser rekordlav kjøpekraftsforbedring på bare 1 % i 2010 for industriarbeidere. Finansansatte opplevde derimot å få 6 % bedre kjøpekraft i fjor.

2000-tallet har gitt en kraftig reallønnsvekst for alle grupper i alle år. Toppen kom i 2007 da reallønnsveksten for industriarbeidere var på 4,7 prosent. Dette ser nå ut til å være over, og det er sannsynligvis virkningen av finanskrisa som nå vises også i statistikken.

.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Kj_pekraft_off_3655502a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="134" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Kj_pekraft_off_3655502a.jpg" /> </a>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_u4_r_3656810a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="118" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_u4_r_3656810a.jpg" /> </a> Fortsatt tjener menn mer enn kvinner i alle bransjer. I gjennomsnitt utgjorde kvinnenes lønn 86,7 prosent av mennenes lønn i 2009. Det betyr at de har tatt innpå litt mer enn ett prosentpoeng siden århundreskiftet.

Diagrammet til høyre viser hvor store forskjellene er i en del bransjer. KLIKK HER for å se tallene som er grunnlaget for diagrammet. Tabellen viser også andel kvinner i de ulike bransjene.

Flere tall og analyser av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn finner du i rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (2010-utgaven)

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_u4_r_3656810a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="124" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_u4_r_3656810a.jpg" /> </a> Det er betydelige lønnsforskjeller mellom ansatte med like lang utdanning, avhengig av hvilke næringer de jobber i. Ansatte i kommunene, med inntil fire års universitets- eller høgskoleutdanning, hadde i 2009 ei årslønn på 415 200 kroner.

Folk med like lang utdanning, men med jobb i finansnæringen, tjente i gjennomsnitt 642 000 kroner. I industrien og var lønnsnivået for denne gruppa 566 400 kroner.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_o4_r_3656812a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="124" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03656/L_nn-utd_o4_r_3656812a.jpg" /> </a> Også blant de med aller lengst utdanning (mer enn 4 år på universitet eller høgskole) er det store lønnsforskjeller mellom de som jobber i privat sektor og de som jobber i det offentlige. De som jbober i skoleverket får dårligst betalt; i gjennomsnitt 486 000 kroner i året. Best betaler finansnæringen; 759 600 kroner. Forskjellen tilsvarer nesten ei gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

KLIKK HER for å se tallene som er grunnlag for diagrammene. Flere tall om utdanning og lønnsnivå/lønnsvekst finner du i hovedrapporten fra Teknisk beregningsutvalg for 2010.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03657/Lederl_nn_05-09_3657939a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="134" border="0" align="right" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03657/Lederl_nn_05-09_3657939a.jpg" /> </a> Diagrammet viser hvordan lønna til administrerende direktører i bedrifter med flere enn 10 ansatte og lønna til lederei småbedrifter (færre enn 10 anbsatte) har utviklet seg, sammenliknet med lønna til topplederne i offentlig sektor og et gjennomsnitt av alle lønnstakerne. For lederne i private bedrifter er verdien av opsjoner og naturalytelser med i grunnlaget for å beregne lønnsveksten.

KLIKK HER for å se tallene som er grunnlaget for diagrammet.

En grundigere gjennomgang av lederlønningene de siste årene finner du i hovedrapporten fra Teknisk beregningsutvalg for 2010.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Timel_nn_hj-ute_20_3655610a.jpg" target="blank"> <img width="200" height="116" border="0" align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/Timel_nn_hj-ute_20_3655610a.jpg" /> </a> Siden slutten av 1990-årene har timelønnskostnadene i norsk industri vokst tildels mye raskere enn i de landene vi konkurrerer med. Før lønnsoppgjøret i 2003 erklærte partene i arbeidslivet og regjeringen at det var et felles mål å få lønnsveksten i Norge "ned mot nivået hos konkurrentlandene". Det reduserte ulikheten for en periode.

Diagrammet viser hvordan timelønnskostnadene har utviklet seg i Norge og hos et gjennomsnitt av våre 25 viktigste handelspartnere fra 2000 til 2010. Tallene omfatter både arbeidere og funksjonærer i industrien.