– Resultatene i finanssektoren var vesentlig bedre i 2010 enn tidligere år. De gode resultatene gjenspeiles i økte bonuser, sier Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.

Cappelen leder Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som la fram sin foreløpige rapport mandag. Der framgår det at veksten i lederlønninger var med noen unntak lavere enn for arbeidstakerne i de samme næringene.

Et av unntakene finner vi i finanssektoren, der administrerende direktører kunne notere seg for en lønnsvekst på 9,3 prosent og en gjennomsnittlig årslønn på 1,4 millioner kroner. Holder man bonusene utenom, er lønnsveksten på 1,5 prosent.

Også innen varehandelen ble det kraftig lønnsvekst for direktørene, nærmere bestemt 10,8 prosent. Der var snittlønna 727.200 kroner i fjor.

Større overheng

I gjennomsnitt var årslønnsveksten på 3,75 prosent i fjor. Forskjellene er mindre mellom de store forhandlingsområdene i 2010 enn året før.

Anslaget for reallønnsvekst etter skatt er på 1,5 prosent i gjennomsnitt for alle lønnsmottakere. Til sammenligning var tallet 2,1 prosent året før. Hovedforklaringen er den høye prisveksten i fjor.

Det såkalte lønnsoverhenget er på 1,75 prosent i gjennomsnitt - om lag 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2010. Det varierer fra vel 1 prosent for industriarbeidere til 2,5 prosent for kommuneansatte.

Tallet er viktig fordi det danner et utgangspunkt for årets mellomoppgjør i privat og offentlig sektor. Arbeidsgiversiden vil argumentere med at overhenget alene vil gi de fleste norske lønnsmottakere økt kjøpekraft i år. Kort fortalt er overhenget ettervirkningene av fjorårets lønnsoppgjør.

– Hvis frontfaget lander på 3 prosent tillegg i lønnsoppgjøret, er vi ferdige i kommunene også. Da har vi i utgangspunktet ikke mer å tilby, sa KS-direktør Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport i forrige uke. Han bygget sitt resonnement på at overhenget for kommuneansatte nærmet seg 3 prosent.

Også NHO-direktør John G. Bernander har advart arbeidstakerne mot å forvente seg fete lønnstillegg i år.

– Det er lite rom – om noe – for sentrale tillegg i årets oppgjør, sa Bernander etter møtet i regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet tidligere denne måneden.

Funksjonærer på topp

Blant arbeidstakerne er bankansatte og funksjonærer i NHO-bedriftene tiårets lønnsvinnere, viser TBU-rapporten. I gjennomsnitt har disse to gruppene hatt en årlig lønnsvekst på 5,3 prosent.

Til sammenligning var lønnsveksten for industriarbeidere 4,3 prosent i gjennomsnitt fra 2000 til 2009. I staten har lønnsveksten vært på 4,7 prosent i samme periode, og i kommunene 4,5 prosent. Svakest lønnsutvikling har ansatte i hotell- og restaurantbransjen hatt, med 3,5 prosent i gjennomsnitt.

Lønnsveksten avspeiles i snittlønna. Mens funksjonærene tjente 550.000 kroner i gjennomsnitt i 2009, tjente industriarbeideren 367.400 kroner og den jevne ansatte i hotell- og restaurantbransjen 289.400 kroner.

Ellers går det fram av TBU-tallene at konkurranseevnen i norsk industri svekket seg ytterligere fra 2009 til 2010. De relative timelønnskostnadene økte med 6,9 prosent – hovedsakelig på grunn av en sterk kronekurs.

Historisk høy vekst

Den svekkede konkurranseevnen får imidlertid få følger for den makroøkonomiske situasjonen i Norge, takket være et gunstig bytteforhold mellom de varer vi eksporterer og de varer vi importerer.

Dessuten viser TBU-rapporten en historisk høy vekst på 5 prosent i produktivitet, selv om ekspertene også forventer en positiv produktivitetsutvikling hos våre handelspartnere.

Fjorårets hovedoverskrift på lønnsoppgjøret ble likelønn, men forholdet mellom menns og kvinners lønnsutvikling tar Beregningsutvalget først for seg i neste rapport. (ANB-NTB)