Lover og avtaler for pensjonering diskuteres for fullt i offentlig sektor. Ny statistikk kan kanskje lette forhandlingene.

Statistisk forventet pensjoneringsalder for 50-åringer er økt fra 62,5 år i 1998 til 64 år i 2008, skriver tidsskriftet Arbeidsmiljø.

– Det har vært en gledelig økning i den reelle pensjoneringsalderen de siste årene. Samtidig har tilgangen til avtalefestet pensjon (AFP) flatet ut. Høykonjunkturen vi har bak oss med stor etterspørsel og til dels mangel på arbeidskraft, er en viktig grunn. Men den økte oppmerksomheten rundt alderspensjonsreformen og seniorpolitikk har også spilt en rolle, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen til Arbeidsmiljø.

Artikkelen sier ikke noe om hvem som jobber lengre, ei heller om forskjeller på menn og kvinner.

Fjerner samordning

Statsråden minner om at regjeringa har gjort det mer lukrativt å stå lenger i jobb.

– Regjeringen har bidratt med å fjerne samordningen av pensjon mot lønn for 67- og 68-åringene, og ikke minst gjennom at pensjonsreformen har fokusert på generasjonsfordelingsperspektivet, kostnadene i framtida og gevinstene for alle ved at flere eldre som ønsker og har helse til det, kan fortsette lenger i arbeid, sier Andersen til Arbeidsmiljø.

Han advarer videre mot at en kan miste mye av det som er oppnådd i oppgangskonjunkturen.

– Vi vet fra tidligere lavkonjunkturperioder at mange bedrifter i stor grad har brukt tidligpensjoner som ledd i nedbemanning. Vi ser nå noen alarmerende tegn på gjentakelser av dette. Dette er en svært kortsiktig strategi for samfunnet og kan føre til en ”tilbake-til-start-situasjon” for dette delmålet i IA-avtalen.