Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

”Hvis amerikanske arbeidere blir nektet sin rett til organisering og kollektive forhandlinger, skal jeg marsjere sammen med dere når dere streiker, hvis jeg blir president”, lovet Barack Obama sine støttespillere i fagbevegelsen under valgkampen for å bli nominert som demokratenes presidentkandidat. I dag er det mange som etterlyser at presidenten stiller mer aktivt opp for en fagbevegelse som er i ferd med å brekke ryggen. Realiteten kan være at Obama ser seg tjent med å holde en lav profil med tanke på neste presidentvalg. Han er redd for å skremme bort sentrumsvelgerne. Og selv om fagbevegelsen bidro sterkt med både penger og mennesker for å få Obama valgt, er troen på egen organisasjon i Obama-leiren så sterk at de ikke frykter konsekvensene av et kjøligere forhold til fagbevegelsen.

Det som nå skjer i en rekke amerikanske stater er at republikanerne kjører de offentlig ansatte opp mot resten av befolkningen. Det er i offentlig sektor fagbevegelsen står relativt sterkt med en organisasjonsprosent på drøye 35, mot rundt 7 prosent i privat sektor. Selv om offentlige lønninger er noe lavere enn tilsvarende i privat sektor så har de offentlig ansatte både gode helse- og pensjonsforsikringer. Dette er frynsegoder betalt med folks skattepenger, påpeker republikanerne. Med solid gjeld og kjempestore budsjettunderskudd må det enten kuttes i offentlige tjenester og arbeidsplasser eller i de offentlige ansattes goder og rettigheter, argumenterer guvernører som Scott Walker i Wisconsin. Hans politikk har utløst massive demonstrasjoner, men Walker ser likevel ut til å få gjennomført kuttforslagene som også vil fjerne retten til kollektive forhandlinger utover rene lønnsforhandlinger.

Mange støtter denne republikanske politikken, selv om 61 prosent av de spurte i Gallup-undersøkelse for USA Today er motstandere av å fjerne forhandlingsretten. Når du selv ikke har en pensjonsordning eller helseforsikring og sliter med å få betalt regningene dine, er det kanskje ikke så merkelig at du ikke vil at dine surt tjente skattepenger skal gå til å finansiere helse og pensjon for offentlig ansatte.

Republikanerne har etter høstens mellomvalg flertall i 26 av USAs 50 stater. Den konservative bølgen som da feiet over USA gir seg også gjennomslag i folks holdninger til fagbevegelsen. Bare 45 prosent av amerikanerne har i dag et positivt forhold til fagbevegelsen, viser en Pew-undersøkelse. Det er den laveste støtten på et kvart århundre.

I likhet med en rekke europeiske land er det i offentlig sektor, amerikansk fagbevegelse har sin styrke både organisatorisk og økonomisk. Skulle republikanerne klare å svekke de godene man har oppnådd gjennom kollektive forhandlinger, vil det utvilsomt også ramme oppslutningen om forbundene i offentlig sektor. Klarer man i stater som Ohio og Wisconsin også å fjerne forhandlingsretten og streikeretten vil det ytterligere undergrave fagbevegelsen.

Den økonomisk dramatiske situasjonen mange amerikanske stater befinner seg i fører uansett til at arbeidsplasser forsvinner. Det kan spesielt ramme mange i den fargede befolkningen som gjennom jobber i offentlig sektor har fått hevet sin levestandard. I januar var ledighetstallet for fargede amerikanere 15,7 prosent, mens gjennomsnittet var på 9 prosent.

I Wisconsin sa fagbevegelsen at de var villige til å betale sin del av pensjonskostnadene og helseforsikringspremien. Det ble avvist av den republikanske guvernøren. Nå har høyresiden i USA en gylden mulighet til å knuse amerikanske fagbevegelse for godt.