Berit Morland, Magasinett.org

– Jeg har friøkt fra torsdag til jeg er tilbake neste søndag, sier David McDonald.

Han er irsk, og en av 2200 mennesker som nå raffinerer olje, bygger gasskraftverk og snekrer sammen et liv rundt arbeidsrotasjonene på Mongstad.

– Men flyet hjem går ikke før fredag. Jeg får håpe på en ruteendring.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt

Vi står i porten ved Norges store oljeraffineri.

Ved innkjøringen er svære gravemaskiner i ferd med å planere tomta for Jens Stoltenbergs månelanding – piloten for CO2-rensing av gasskraftverket.

Inne på tomta er byggingen av Mongstads eget gasskraftverk i gang. Det skal både gi strøm og varme til anlegget.

Og i bakgrunnen jobber selve oljeraffineriet, som likner en framtidsvisjon fra 1920-tallet: rør, tårn, flammer som brenner gass.

David McDonald er elektriker, jobber for Fabricom og er på vei tilbake til jobb etter lunsj. Han forteller at han er ganske fornøyd med arbeidsrotasjonen på Mongstad nå.

– Vi gikk noen uker med fire ukers arbeid og to ukers fri. Det var ille – og det virket som om det bare var dansker, briter og irer som gikk på de arbeidstidene. Så tok visst The Union affære, og vi fikk 11 dager på jobb, med en frisøndag i midten – og ti dager fri.

11/10, heter rotasjonen. Drøye tolv timer på jobb i arbeidsøktene. Hjemreise torsdag. Men for David faktisk fredag, på grunn av flyet. Og tilbake neste søndag.

– Kona di er kanskje ikke så glad for å vente til fredag?

– Jenta hans er glad når han kommer og glad når han drar, sier kameraten.

Pengene eller livet?

To stillasarbeidere fra StS, Tommy Hjortland og Sam Agdetveit, er også i ferd med å rigge seg til med stropper, tau og kroker for å starte etter maten.

– Hvilken rotasjon går dere?

– Vi går 12/9. Tolv dager på, ni dager fri.

Friøkta starter fredag ettermiddag og varer til neste mandag morgen, så følger to uker på jobb. Det vil si 10,5 timers jobb hver dag med en søndag i midten fri.

– Men vi ville helst hatt 14/21. To uker på, tre uker fri. Da jobber vi tolv timer hver dag, men får mer tid hjemme.

– Det er bra for familielivet?

De trekker litt på det, og uten å spørre, vet jeg at spørsmålet er både gammeldags og helt feil for to ganske unge menn i 2008. Livet er ikke bare familie. Livet utafor jobben er venner, kjærester, ekskoner, barn, fotball, musikk, hobbyer og....

– Ja, og så er det pengene.

– Jobber dere i friøktene?

Jo, det hender nok. Ikke for arbeidsgiveren, selvfølgelig, det er ikke tillatt. De rister energisk på hodet.

– Men en kan jo ha en biarbeidsgiver.

En sann jungel

– Det som skaper mye misnøye her ute, er at StatoilHydro stort sett anbefaler 12/9-rotasjonen i sine kontrakter. Ingen vil ha den. Bortsett fra anleggsfolkene i Arbeidsmandsforbundet, som synes den er grei, sier LO-koordinator Truls Strand Nilsen. Sammen med Vidar Berdalen passer han på at lover og avtaler overholdes på Kollsnes og Mongstad.

– Og det blir jo noen saker når StatoilHydro tilsetter en person som skal ivareta arbeidstidsordningene for den store revisjonsstansen ei uke før den begynner. Da er det knapt med tid for å få rotasjonen på plass for selskaper som ikke har fått det i orden. Denne personen fikk ansvar for omtrent 1200 personer i stansen, da var vi totalt 2500 mann her ute, med dem som bygger energiverket. Plutselig dukket det opp noen bosniere som gikk 7 uker på og 3 uker av – og kjørte fram og tilbake, tvers igjennom Europa, i egen bil, på fritida. Så er det irene og britene som jobber for Fabricom. De gikk 11/10-rotasjonen, men rett før revisjonsstansen ble det endret til 4 uker på og 2 uker av – de ble eitrende sinna. Denne rotasjonen ble godkjent av Petroleumstilsynet. Men nå har Fabricomklubben og LO rydda opp.

Det var derfor David var glad, der ute i porten.

Slutter i sinne

– Ingen ønsker å gå 12/9. Det er folk som har slutta fordi de ikke kan få 14/21-rotasjonen.

sier en gjeng fra stillas- og isolasjonsfirmaet D&F Gruppen – Kjell Helmikstøl, Tormod Granli, Håkon Budal og Jostein Lastad. Og Leif Åge Nilsen fra Fabricom.

– Men det er jo 12 timer på jobb hver dag i 14 dager?

– Nei, du har en søndag fri midt i. Det krever Arbeidsmiljøloven.

– Problemet mitt er at jeg både har lav lønn og er mye vekk. Det er noe galt i livet, da. Har du tre uker fri på rotasjonen, kan det veie opp mye. Og å jobbe 12 timer når du er på anlegg, blir en slags livsstil.

– Men du blir jo eldre, klarer du mange slike år?

– Jeg skal si deg at jeg har vært 40 år i denne jobben og aldri vært så sterk som nå, mens en ungdom, han er gåen. Men noen av dem liker seg jo best ved røykerommet og colaautomaten.

– Og privatlivet blir bedre når dere er lengre hjemme?

Jeg plumper uti det igjen og spør om konene som venter.

En av gutta sier han har fire jenter som venter hjemme. Men så blir han alvorlig.

– Jeg tror det er flere som har ødelagt både ett og to ekteskap på 12/9-rotasjonen. Det er ikke vanskelig.

– Det er rart at det skal være så vanskelig å få gå en rotasjon som faktisk er tillatt?

Problemet

Men problemet er at 14/21-rotasjonen nå ligger på Arbeidsrettens bord. I prøveperioden på Melkøya og Ormen Lange godtok fagbevegelsen at folk brukte to dager av ferien på hver friøkt for å få denne populære rotasjonen til å gå opp med et timetall på 35,5 timer i uka.

Nå godtar verken Fellesforbundet eller EL & IT Forbundet at feriedager blir tatt. Ett av argumentene er at det skaper forviklinger: folk kommer og går på anleggene. Noen har ikke rett på ferie, andre har allerede tatt den ut.

Men uten å ta feriedager betyr ordningen en gjennomsnittlig arbeidsuke på 33,6 timer. Dette går NHO hardt imot. Nå har arbeidsgiverne klaget Fellesforbundet inn for Arbeidsretten for å godkjenne dette. Og i mellomtida viser StatoilHydro på Mongstad seg som lojalt medlem, og nekter å bruke 14/21-rotasjonen.

Leiren

Vi går opp til brakkebyen. Grå brakker, vind, litt regn, noen vanndammer mellom dem.

To jenter står ved inngangen til kantina. De bor i distriktet og har helt vanlig arbeidstid.

– Det er veldig bra. Fint å ha fått jobb her.

– Jeg synes det er en kjempekoselig jobb, sier Martine Guttormsen. Hun jobber i resepsjonen for firmaet ESS, som driver både kantina og anlegget.

– Lønna er jo ikke så bra. Vi går på forpleiningsavtalen, og jeg har 141 kroner timen. Det er 131 kroner i kantina. Og jeg går 12/9-rotasjon og må fly hjem til Alta. Men jeg, som jobber i firmaet som driver leiren, er vel den eneste her som ikke får dekket boutgiftene.

– Det går stort sett greit, men vi har hatt et par slåsskamper her i det siste. Det må en kanskje regne med når 2500 mann er i omløp, sier Truls Strand Nilsen.

– Der er verre med den nedrakkinga som har vært, særlig på toalettene her, sier Berdalen.

– Jeg så bildene. Jeg har aldri sett noe så ille. Hva kommer det av? Av og til hører jeg gutta snakke om at de føler seg som kveg, som arbeidsdyr som ikke blir hørt. Er det derfor? Jeg veit ikke.

– Men så er jo dette Mongstad, sier Jørn Eggum, som er kommet ut fra Fellesforbundets distriktskontor i Bergen.

– Det ligger noen grushauger her og noe skrot der – akkurat det som lå her for fire år sida. Mongstad er Mongstad. Det har liksom alltid vært litt ustriglet og vill vest. Sånn er det bare.