Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Vi opplever at Kunnskapssenteret og fostermedisinerne langt på vei er enige i de faktiske vurderingene av kunnskapsgrunnlaget, sier forskningsleder Inger Natvig Norderhaug ved Kunnskapssenteret til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Men det er viktig å presisere at Kunnskapssenteret ikke gir anbefalinger og råd. Det er opp til Helsedirektoratet og politikerne å trekke konklusjoner om eventuell innføring av tidlig ultralyd, blant annet på bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget vi har lagt fram, sier forskningslederen.

Nytteverdi?

Et samlet fostermedisinsk fagmiljø, med professor Kjell Å. Salvesen i spissen, gikk tirsdag hardt ut mot de som hevder at tidlig ultralydundersøkelse av gravide ikke har medisinsk nytteverdi.

I en rapport fra 2008 kommer imidlertid Kunnskapssenteret med en klar konklusjon. Senteret «fant ingen generell tilleggseffekt» av å innføre rutinemessig ultralyd i ukene 11 til 14 eller 32 til 34. I en oppdatering i fjor på diagnostisering av hjertefeil er konklusjonen den samme.

Fostermedisinerne har spesielt lagt vekt på at tidlig ultralyd kan avklare om tvillinger har felles morkake eller ikke.

Gamle undersøkelser

Salvesen peker på at Kunnskapssenteret baserer seg på gamle undersøkelser.

– Dette stemmer, men det fantes ikke nyere forskning i 2008 da vi publiserte vår rapport, sier Norderhaug.

– Det er også et viktig spørsmål om tidlig ultralyd får betydning for prognosene til disse fostrene, poengterer Norderhaug. Hun viser til at behandlingen det her er snakk om å gi tvillingfostre er relativt ny og ikke kan gis i Norge.

Blir tolket

– Hvilken kommentar har du til at noen politikere har tolket Kunnskapssenteret dit hen at dere sier nei til tidlig ultralyd?

– Vi har vist hva vi ut fra foreliggende forskning kan finne ved tidlig ultralyd. Eksempelvis er det få hjertefeil som påvises i ukene 11 til 13. Hvordan våre rapporter blir brukt og tolket er opp til de som leser dem, og det kan ikke jeg kommentere. I Storbritannia har man nettopp hatt en diskusjon om hvor presis en slikundersøkelse må være. Den type diskusjon har vi ikke hatt i Norge, men det kan være at vi bør ta den, sier forskningslederen.

God informasjon

– Vi er opptatt av å få fram god informasjon slik at gravide og vordende foreldre kan ta et velinformert valg. Derfor er presisjonen på informasjonen viktig. Vi konkluderer altså ikke. Det er opp til andre å vurdere informasjonen som Kunnskapssenteret henter inn og samler sammen, sier Norderhaug. (ANB)