Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lo-media.no

En tidligere assisterende butikksjef i dagligvarekjeden Kiwi ble nettopp tilkjent 87.000 kroner for manglende overtidsbetaling. Drammen tingrett godskrev kvinnen for 300 overtidstimer. Selv mente hun at hun hadde jobbet nærmere det dobbelte – i løpet av ni måneder. Det er langt over arbeidsmiljølovens begrensing på 200 timer i året, og kan ikke karakteriseres som annet enn et lovbrudd. Men det kommenterer utrolig nok ikke dommerne i Drammen Tingrett overhodet.

Kvinnens advokat krevde ikke først og fremst ordinær kompensasjon for manglende overtidsbetaling, men såkalt vinningsavståelse. Det betyr at hun ville ha utbetalt det Kiwi hadde tjent på hennes gratisarbeid. Kravet var radikalt, og retten gikk ikke med på det. Dommerne argumenterer med at arbeidstid og betaling for det er godt regulert i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Det er i og for seg riktig. Men kravet om vinningsavståelse peker på noe essensielt: At noen tjener store penger på å unnlate å utbetale overtid. Og at det sjelden straffer seg.

Vikarbyrået Adeccos praksis med å la sine vikarer jobbe gratis overtid skaper store overskrifter. Det er flere selskaper som fortjener en plass i søkelyset. For den tidligere assisterende butikksjefen i Kiwi er ikke alene. Etter å ha vært i kontakt med flere i den samme gruppen, kunne vi i høst slå fast at dette var dagligvarekjedens praksis. Etter at LOs sommerpatrulje varslet Arbeidstilsynet og HK-Nytt fulgte opp saken innførte Kiwi stempling ved årsskiftet. Nå blir overtidstimene registrert. Men om de minst 500 assisterende butikksjefene i tilsvarende antall butikker krever etterbetaling for de siste tre årene, vil det bety store utgifter for kjeden.

Kiwi er heller ikke alene. HK-Nytt har omtalt flere kjeder i varehandelen som har akkurat den samme praksisen. Mange nestsjefer i butikkene jobber langt mer enn 37,5 timer i uka, uten å få betalt for det. Ikke tør de si ifra heller. For håpet er at de en gang skal få sin egen butikk. Utnytting av unge ambisiøse arbeidstakere er satt i system. Både den enkelte butikksjef og kjedene tjener penger på å holde lønnsbudsjettet nede på dette viset. Christian Lykke, sjefen i Bunnpris-kjeden, som ser ut til å ha den samme praksisen, skiller mellom frivillig og ufrivillig overtid. Hvis du jobber overtid fordi du elsker å jobbe, skal du ikke ha betalt for det, mener han. Det synet finnes det altså ikke støtte for i Arbeidsmiljøloven.

Kvinnen som ble tilkjent 87.000 kroner i Drammen tingrett ble pålagt å betale Kiwis saksomkostninger på 106.000 kroner. Retten fastslår at Kiwi i «det vesentligste» har vunnet saken, sannsynligvis fordi hun bare nådde igjennom med ett av tre krav. Så mens Adecco settes i gapestokken, kan millionene forsette å trille inn i Kiwi. Å bryte loven koster så lite.

Den tidligere assisterende butikksjefen kommer sannsynligvis til å anke saken til lagmannsretten. Så gjenstår det å se om også arbeidet i Kiwi er i lavpris-segmentet.