Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Blant de 25 dyreste kommunene i landet finner vi 21 kommuner med rødt politisk styre, sier Høyres Jan Tore Sanner til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han har tatt tak i tall fra Huseiernes landsforbund og Statistisk sentralbyrå. Høyre har så kartlagt hvilken politisk fløy som styrer i de ulike kommunene.

– Kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt er samlet i snitt 17 prosent lavere i blå kommuner enn kommuner med rødt flertall, sier Høyre-nestlederen.

To tusenlapper

I røde kommuner koster kommunale avgifter i snitt 13.300 kroner, mens prislappen i blå kommuner er 11.000 kroner. Snittet for alle landets kommuner er på 12.400 kroner.

– Forskjellen mellom blå og røde kommuner er altså et par tusen kroner, sier Sanner og legger til at forskjellen blir på 3.000 kroner hvis tallene justeres for forskjell i folketall.

– Jeg ser disse tallene som en bekreftelse på at Høyre-politikere i utgangspunktet vegrer seg mot å sende store regninger til innbyggerne. I disse kommunene har man et stort fokus på effektiv drift. Det gir resultater, poengterer Sanner.

Steigen dyrest

Sola kommune kommer best ut i statistikken. I denne Rogalands-kommunen beløper de kommunale avgiftene seg til 5.571 kroner for en vanlig husstand.

I Steigen kommune i Nordland kommer dårligst ut. Her må man punge ut med 14.818 kroner i kommunale avgifter. På toppen kommer så 7.000 kroner i eiendomsskatt for en millionvilla. Sp-styrte Steigen er altså fire ganger så dyr som Høyre-styrte Sola på kommunale skatter og avgifter.

I Oslo koster det eksempelvis 6.485 kroner i kommunale avgifter for en standard bolig på 120 kvadratmeter.

Enkel matematikk

Arbeiderpartiets Ingalill Olsen mener det er tilfeldig at rødgrønne kommuner kommer dårligst ut på statistikken.

– Dette er enkelt matematikk. De minste kommunene med færrest folk blir dyrest når vann- og kloakk skal bygges ut til kostpris, sier Aps talskvinne.

– Så du vil ikke være med på at rødgrønne politikere er mer slepphendt med kostnadene?

– Nei, jeg vil ikke være med på en slik påstand. Eksempelet Trysil viser at det koster å ha mye turisme. Da blir det relativt få innbyggere å dele kostnadene på, sier Olsen.

Ingen storbyer

Sanner innrømmer at noen av forskjellene kan tilskrives kommunestørrelse.

– Ja, det er nok et faktum at større kommuner har et bedre grunnlag for effektiv drift, blant annet fordi infrastruktur for vann og avløp dekker mange husstander, sier Sanner og konstaterer at ingen av storbyene ligger på pristoppen.

Han skynder seg med å legge til at kommunenes administrasjonskostnader gikk ned da Høyre satt i Bondevik II-regjeringen mens de har gått opp under den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen. (ANB)