Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Hagebakken møtte nylig danske helsepolitikere og representanter fra fagbevegelsen i Danmark for å lære om det danske helsevesenet. Ap-politikeren, som sitter i helsekomiteen på Stortinget, ble oppbrakt over det han mener er en egen markedsagenda i det danske helsevesen.

Han får full støtte fra Socialdemokraternes helsepolitiske talskvinne Sophie Hæstorp Andersen.

– Lovforslag vedtatt de siste 10 årene har skapt et større og større privat helsemarked, sier Andersen, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lik ventetid

Den danske avisen politiken.dk påpeker at ventetidene på operasjon er den samme som for fire år siden, «stikk i strid med regjeringens mål om hurtigere behandling på sykehusene».

Danskene venter i snitt i to måneder, selv om det offentliges utgifter til hurtig behandling på de private sykehusene har steget markant de senere årene, påpeker avisen.

Helseminister Bertel Haarder (V) avviser kritikken og sier det er fantastisk at ventetiden har falt fra tre måneder til under to måneder siden regjeringen kom til makten i 2001.

Garanti på fire uker

Får du ikke sykehusbehandling innen fire uker i det offentlige helsevesenet i Danmark, har du rett til å velge et privat sykehus. Men ifølge Socialdemokraterne inneholder ikke ordningen noe krav om at det private skal motta pasienter, og de bestemmer dermed selv hvilke pasienter de vil behandle.

Sofie Hæstorp Andersen mener det på denne måten skapes et skille mellom pasienter med lidelser det er enkelt å behandle og pasienter med mer sammensatt problematikk, for eksempel smertepasienter og innen psykiatri. Andersen er også bekymret for at det offentlige tappes for fagfolk.

– De private tjener altså gode penger på strømlinjeformet behandling, men der det er mer komplisert må det offentlige ofte ta det. Her er det fare for at det skapes A- og B-lag mellom både pasienter og ansatte, sier Tore Hagebakken til ANB.

Sofie Hæstorp Andersen er også bekymret for økonomistyringen med så kort garanti.

– Når man har en garanti på fire uker, da må det skjæres ned på andre områder, mener hun.

Private helseforsikringer

Også private helseforsikringer var et tema under Hagebakkens besøk i København. For ifølge en analyse fra Stortingets utredningsseksjon har det vært en sterk økning i antall tegnede helseforsikringer i Danmark siden 2002. 36 prosent av de sysselsatte er nå dekket av en privat helseforsikring, mot åtte prosent i Norge.

Private helseforsikringer inngår ofte som en del av ansattes lønns- og arbeidsvilkår, men en økende andel tegnes i Norge også individuelt. I Danmark har bedriftsforsikringer vært skattefrie siden den borgerlige regjeringen fjernet fordelsbeskatningen i 2002. I Norge blir ansatte med helseforsikring finansiert av arbeidsgiveren fordelsbeskattet for hele forsikringspremien. Både i Norge og Danmark er det særlig ledere og høytlønnede som har slike helseforsikringer. Og ifølge den danske riksrevisjonen skyldes veksten i kjøp av behandling på private sykehus ikke bare de mange fritt-valgpasientene, men i stigende grad fra pasienter som får betalt via en privat helseforsikring. Ordningen skaper forskjeller, mener Andersen.

– Mange, kanskje særlig kvinner i offentlig sektor har ingen helseforsikring, men de har jo ofte noen av de tyngste jobbene, påpeker Andersen.

Sjokkert over «overkjøring»

Også forhold innen det danske kommunale systemet opprører Hagebakken. For eksempel setter den danske regjeringen et årlig mål for hvor stor del av den kommunale virksomheten som skal være privat, ifølge Andersen.

– Det sjokkerer meg å høre at det settes slike prosenter fra sentralt hold. Her er de altså ekstremt opptatt av privatisering og profitt, samtidig som de overkjører lokalsamfunnene, mener Hagebakken.

– Her foregår det generelt en kraftig privatisering. Dette er noe jeg frykter for vår del også i Norge dersom høyresiden kommer til makten, sier Hagebakken. (ANB)