Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det var på en frokostmøte i dag at forsker Tone Fløtten la fram rapporten «Innmeldt, utmeldt eller påmeldt».

NHO har stadig kjørt på det store «utenforskapet» i Norge, de mange som er utenfor arbeidslivet. Eller som de formulerte det på årskonferansen: «Marsjen ut av arbeidslivet». Vi får lett inntrykk av at de er unnasluntrere og folk som vil leve fett på trygder uten å gjøre et arbeidsslag.

Fafo-rapporten nyanserer dette bildet kraftig. Ikke bare nyanserer, men imøtegår. Styrken ved rapporten er at den deler inn den store gruppa på 720 000 personer som står utenfor arbeidslivet. Dermed blir det mulig å se de ulike undergruppers muligheter for å komme inn igjen. Og for mange er det høyst realistisk, for andre så godt som umulig.

Tone Fløtten mener det er helt feil å si at de 720 000 er et «utenforskap». Hun ville heller snakke om «innmeldte, utmeldte og påmeldte». De innmeldte er de som er i arbeidslivet, ca 2,5 millioner arbeidstakere. Som kjent ligger Norge høyt på statistikken med nesten 80 prosent i arbeid. Også kvinner, eldre og innvandrere deltar her i landet i større grad i arbeidslivet sammenliknet med andre land. Haken er at nesten 30 prosent er på deltid. De fleste sykemeldte er i gruppen «innmeldte» da de kommer tilbake til arbeidslivet etter kort tid.

De utmeldte er først og fremst de uføretrygdede, som ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det som volder størst bekymring er de 28 000 under 30 år. De unge uføretrygdede er en økende gruppe, mens uføreandelen i andre aldersgrupper ikke øker. Fra 2001 til 2010 har andelen uføretrygdede økt fra 10,6 prosent til 11,1. Men utgiftene til uføretrygd som andel av BNP har ikke økt. 2/3 av de uføretrygdede er over 55 år. 65 000 kombinerer uføretrygd med noe arbeid. Totalt anslår rapporten at 410 000 er blant de utmeldte, som har liten mulighet for å reintegreres i arbeidsmarkedet. Et høyt tall, men svært langt unna de 720 000 som mange har plassert i det store «utenforskapet».

Dermed foretar Fafo en god del nyanser i vurderingen av hvem som har muligheter for å komme inn igjen i arbeidslivet. På den måten legger de til rette for politikerne som vil kunne gjøre mer kvalifiserte vurderinger av tiltak for de store grupper som i dag ikke er i jobb. Konklusjonen er at situasjonen ikke er dramatisk, men at det fins betydelige problemer. Mange ønsker jobb, men får det ikke.

Rapporten trekker fram en gruppe på 216 000 personer som representerer «den velferdspolitiske sukesshistorien». De kombinerer arbeid og trygd eller de kommer tilbake til arbeidsmarkedet. Ikke minst peker Fafo-forskerne på en gruppe på ca 100 000 personer som gjerne mottar sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og som i utgangspunktet har liten sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Her foreslår rapporten at det må settes inn omfattende tiltak med kompetanseheving, tilrettelegging av arbeid, lønnstilskudd eller annet. Gruppa er sammensatt med betydelige helsemessige utfordringer og gjerne lav kompetanse. Dermed er utfordringen stor for å få dem i jobb, helt eller delvis.

Problemstillingen med særskilte løsninger for svake grupper i arbeidsmarkedet ble reist, som lave lønninger og midlertidige stillinger, og i den sammenheng også faren for et mer eller mindre permanent b-lag i arbeidslivet. Høyresiden viser ofte til disse gruppene for å legitimere sin politikk for svakere stillingsvern og flere midlertidige ansettelser. Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet forsikret salen om at det ikke er veien å gå. Hun har en annen strategi med blant annet lønnstilskudd og kanskje kvotering. Hun ville få innvandrere og unge inn i arbeidslivet uten å svekke stillingsvernet, et standpunkt som vil tjene fagbevegelsen og den arbeidende befolkning totalt sett. Ikke minst vil det opprettholde arbeidstakernes styrke vis a vis en mer pågående arbeidsgiverside. Det blir viktig i tiden som kommer.