Blåøyd
sym@lomedia.no
Det er én grunnleggende realitet som aldri må glemmes i den pågående debatten om bruken av kommersielle firmaer i offentlig sektor. Deres formål er ikke å gjøre en best mulig jobb for velferdssamfunnet. Deres hovedoppgave er å tjene penger. Det er naturligvis et legalt formål. Når det sveitsisk baserte selskapet Adecco kan melde om rekordprofitt i 2010 på over 145 milliarder kroner, så har de innfridd eiernes forventninger. Og når det i selskapets årsmelding heter «vi har tro på at omstendighetene vil fortsette å være positive for et fleksibelt arbeidsmarked i 2011. Mye av den økonomiske veksten og aktiviteten vil dekkes av fleksible arbeidstakere,» så er det en analyse som ikke har noe som helst med kvaliteten på helse- og omsorgstilbudet å gjøre. Det er en analyse for framtidig profitt på eldre og pleietrengende.
Og det er realt nok. Det som naturligvis ikke er greit er at Adecco og flere andre firmaer, går langt utover norsk lovverk for å oppnå denne fortjenesten. Løsningen Incita A/S har valgt er mer i gråsonen når de lar sine utleide sykepleiere, hjelpepleiere og miljøarbeidere være selvstendig næringsdrivende. Incita sparer penger til overtid, pensjon og arbeidsgiveravgift samtidig som arbeidstakerne kan unngå Arbeidsmiljøloven. NRK har avdekket at enkelte jobber så mye som 400-500 timer i måneden i faste turnuser.
Skandalene rundt bemanningsbyråer i offentlig sektor representerer to store utfordringer for fagbevegelsen. Den ene er at dette har pågått i årevis uten at LO eller forbundene har klart å stoppe det. Rovdriften har skjedd i norsk arbeidslivs best gjennomorganiserte sektor.
Hvordan er det mulig? Her er det behov for en grundig evaluering for å finne ut hva som svikter ute på arbeidsplassene. Mangler man tillitsvalgte? Er skoleringen for svak? Samarbeider ikke de berørte forbundene enten de er i eller utenfor LO? Har man ikke godt nok innsyn i virksomheten? Forklaringene er sikker mange og sammensatte.
Klarer man ikke å gjøre noe med denne utfordringen er det tvilsomt om man mestrer den andre, som er å avskaffe slike forhold ute på norske arbeidsplasser, enten det er i privat eller offentlig sektor. Det er lansert en rekke tiltak som tarifflønn for vikarer, profittforbud på omsorg og opprettelse av godkjenningsordninger. Uten en sterk og aktiv fagbevegelse, ressurssterke tilsyn og et godt samarbeid med myndighetene vil det være vanskelig å få ryddet skikkelig opp. Og det vil være direkte umulig hvis alle arbeidsgivere er like naive som administrerende direktør i KS Sigrun Vågeng. Hun mener at man må kunne stole på at folk oppfører seg ordentlig. Det er ikke bare blåøyd. Det er å lukke øynene.
(Lederartikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 5/2011)
