Hallgeir H. Langeland

Statoil-sjef Helge Lund har en ukelønn på 125?000 kroner. Etter skatt. Hver måned tikker det inn rundt 500?000 kroner på Helge Lund sin lønnskonto. Det er ti ganger det statsministeren tjener. Dette skjer, blant annet fordi Lund mellom 2007 og 2009 fikk en lønnsøkning på 1,8 millioner kroner av sitt styre, ifølge Riksrevisjonen. Helge Lunds brutto årslønn er nå på rundt 14 millioner kroner.

Dette skjer til tross for at Regjeringa har bestemt at lønna til lederne i bedrifter hvor staten er en betydelig eier skal være «moderat og rimelig». Mye kan derfor tyde på at disse styrene ikke har forstått de klare signalene fra regjeringa. Derfor kaller vi nå inn en rekke styreledere til Stortinget, slik at de kan forklare hvorfor de har gjort det de har gjort. Høringa gir styrelederne i blant annet Hydro, Entra Eiendom, Statoil og NSB en god anledning til å forklare hvorfor det har vært millionøkninger i mange av selskapene.

Det er verd å merke seg at moderasjon for topplederne ble vedtatt mot FrPs stemmer. FrP var uenig i at lederlønningene skulle være «moderate og rimelige». Hadde FrP bestemt hadde ikke million-lønnsøkninga til verken Helge Lund i Statoil, til Einar Enger i NSB og Kyrre Olav Johansen i Entra vært noen sak – fordi da ville styrene stått helt fritt i å fastsette lønningene, uten at vi som eiere kunne reagere.

Statoil-styret er ikke det eneste som har gått av skaftet. Riksrevisjonen har nå gått gjennom en rekke statlige selskaper:

– I seks av de statlige selskapene som Riksrevisjonen har undersøkt har lederen fått en personlig lønnsøkning på over en million kroner; i både Statoil, NSB, Entra, Kongsberg Gruppen, Telenor og Statkraft.

– I Statoil fikk altså Helge Lund en lønnsøkning på 1,8 millioner kroner over to år. Telenors Jan Fredrik Baksaas fikk 1,5 millioner kroner i lønnsøkning fra 2007 til 2009.

– I nesten alle selskapene – 36 av 43 selskaper – tjener adm. dir. mer enn statsministeren. I 20 av selskapene tjener lederen minst dobbelt så mye som statsministeren.

Det er forskjell på far og katten, heter det. Det er dessverre blitt et mønster at FrP er et parti for millionærer flest, og at de står for en grunnleggende forskjellspolitikk, der de på den ene siden forlanger stadig strengere krav for fattige, syke og uføretrygda, mens det skal være hemningløs tut og kjør for de få som har mest fra før. Å legge bånd på lederlønningene er det ingen i FrP som ønsker – moderasjon er bare noe som gjelder arbeiderklassen. Det er for eksempel typisk at FrP i sosialpolitikken ønsker å stille «strenge krav for utbetaling av offentlige midler», som det heter i programmet, mens det står ingenting om hva slags krav det skal være for de som mottar lederlønninger i statlige bedrifter.

Så kan man selvsagt hevde at vi hadde likevel fått en stor lønnsøkning blant ledene, selv uten FrPs fingre i fatet. Men nettopp fordi vi har vedtakene om moderasjon, nettopp fordi Riksrevisjonen kunne settes på saken, nettopp fordi vi bruker eiermakten til å styre, har vi nå kunnet gå gjennom tallene med kritisk blikk og si klart fra om at dette går langt over alle støvleskaft.

Det kan vi ikke takke FrP for. Når sola skinner på FrP, sprekker de, og blir for millionærer flest.

(innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 5/2011)