JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nei til forbud mot hijab

Stortinget avviser et forslag fra Fremskrittspartiet om å nedlegge forbud mot hijab i barneskolen.

Frp mener hodeplagget er undertrykkende og signaliserer utenforskap, men ble stående alene om forbudslinjen.

Flertallet, de seks øvrige partiene på Stortinget, understreker at en lærer skal kunne kreve å se ansiktet til en elev, men at et generelt forbud mot visse klesplagg, enten det gjelder barn eller voksne i skolen, er totalitært og lite liberalt.

– Det må være mulig for enkelte skoler å drøfte regler for antrekk. Det er noe helt annet enn å vedta en lov. Jeg synes personlig det er ekkelt å se hijab på små barn, men jeg vil ikke forby det ved lov. En lærer må få bestemme påkledning i sin klasse i samråd med foreldrene, sa saksordfører Trine Skei Grande (V).

Omstridt

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sa at hijab blant barn også er omstridt blant muslimer.

– Vi ønsker at barn skal kunne ta sine egne valg når de blir modne til det. Derfor er det viktig at skolene diskuterer dette på en respektfull måte. Det er stor forskjell mellom å diskutere hijab på barn og hijab på voksne kvinner, sa kunnskapsministeren.

Skei Grande mente at det også er ulike oppfatninger om hvorvidt bruk av hijab er synonymt med sympati for islam eller om det er et uttrykk for kulturell tilhørighet.

Venstres leder sa at staten skal være nøytral til påkledning og religiøse symboler, men ikke holdningsløs.

Komitéflertallet sier på generelt grunnlag at det er forskjell på det man ikke liker, og det man vil forby. Kampen mot det totalitære kan svært fort bli totalitær i seg selv, heter det.

Bryter avtaler

Et forbud mot hijab vil også ifølge flertallet være i strid med religionsfriheten og flere internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Hijabproblematikken har vært gjenstand for flere debatter i Stortinget, der Frp konsekvent har villet gå lenger enn de øvrige partiene.

Frp mener at hijab oppfattes som et uniformslignende plagg som signaliserer utenforskap og setter enkelte elever utenfor det fellesskap som bør være i enhver klasse.

Frp-medlemmene finner det også påfallende at det bare er unge jenter som skal føle behov for å gi uttrykk for religiøs tilknytning gjennom hodeplagg, og antyder som en forklaring at hijab i mange tilfeller ikke bæres frivillig, men som en følge av sosialt press.

Dommere

Også i en beslektet sak som Stortinget skulle behandle senere tirsdag, lå det an til at Frp ville lide nederlag, denne gang med et forslag om å forby dommere å bruke hijab, nikab, burka og andre religiøse og politiske symboler.

Men her dreier uenigheten seg mer om prosedyre enn innhold. Regjeringen ønsker heller ikke denne type bekledning, verken for dommere eller politi, men er uenig i framgangsmåten Frp foreslår.

Justisminister Knut Storberget sa i 2010 at regjeringen ikke vil instruere Domstolsadministrasjonen, da denne typen inngripen er en sikkerhetsventil som bare skal brukes i unntakstilfeller.

Religiøse klesplagg og symboler er forbudt i politiet, og regjeringen vil foreslå like påkledningsregler for politi og dommere, dog ikke for meddommere som rekrutteres blant vanlige borgere. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse