Jan-Erik Østlie (LO Media)

Den kriminalpolitiske konferansen på Sundvolden, også kalt Sundvoldenkonferansen, har holdt det gående siden 1993. Ved siden av den årlige KROM-konferansen i januar, som har over 40 års fartstid og inkluderer frivillig skitur i lunsjpausene, er Sundvoldenkonferansen unik. Også i nordisk sammenheng. Det danske fengselsforbundet pleier å være representert med sin leder. Tidligere var kriminalvårdens ombudsmann Roal Nilsen fra svenske SEKO fast deltaker. Sundvoldenkonferansen skal arrangørene LO, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Fellesorganisasjonen (FO) være stolte av.

Så kan det diskuteres, som det alltid gjøres, om hvem som får mest faglig utbytte av disse konferansene – fengselsbetjentene og deres tillitsvalgte i NFF eller de sosialfaglig utdannede og kriminalomsorgsarbeidende medlemmene av FO. At problemstillingen reises er forståelig, men den er kanskje mest interessant for programkomiteen.

Årets konferanse, som starter i dag torsdag og slutter i morgen, setter søkelyset på kravene til kompetanse i kriminalomsorgen pluss vold i etaten. Begge temaene, som det meste andre i kriminalomsorgen, henger sjølsagt nøye sammen. Har du mye, og god kompetanse, forebygger du også vold.

Kriminalitet har vi hatt siden tidenes morgen. Tusenvis av tanker og straffemetoder er utprøvd for å få en slutt på dette. Ikke bare er kriminaliteten veldig skadelig for de grupper og enkeltindivider som utsettes for dette, det er i tillegg et stort samfunnsproblem. Det er ufattelig med penger og andre ressurser vi kan spare ved kriminalitetsreduserende tiltak. Og samtidig et enormt paradoks at det virker så vanskelig å gjøre noe med det.

At fengselsbetjenter, som tradisjonelt sett regnes som ganske straffeorienterte setter seg ned i to dager og diskuterer kriminalpolitiske spørsmål med folk som har sosialfaglig utdanning og arbeidsbakgrunn, er ikke bare bra – det er antagelig også helt nødvendig om vi – samfunnet – skal komme noen få millimeter nærmere et kriminalitetsfritt samfunn, en utopi vi sjølsagt aldri når. Og jeg hører med til dem som mener at av og til er en millimeter nok. Men ikke godt nok.

Så får vi heller akseptere at ikke alle finner Sundvoldenkonferansen verdt å besøke hvert eneste år, at det faglige innholdet alltid kan diskuteres, at det kanskje burde vært flere deltakere fra grunnplanet og at det blir en del faglige gjentagelser i et tiårs perspektiv.

I kriminalomsorgen er det sjølsagt, som de fleste andre steder, den praktiske kunnskapen som teller. Å bidra til å gjøre en lovbryter lovlydig, er ingen enkel jobb og hviler på veldig mange premisser og forutsetninger. Det er en praktisk jobb. Men uten teoretiske diskusjoner, faglige treff og tverrfaglig samarbeid som Sundvoldenkonferansene er årlige møteplasser for, går det ikke.

Det er ingen vei til fred. Fred er veien. Sa Mahatma Gandhi. Kanskje er Kriminalomsorgskompetanse veien?