JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil gi kommunene mer makt

Et lovforslag som vil gi statlige myndigheter mindre innflytelse på kommunale planer og vedtak, behandles i Stortinget mandag.

Forslaget tar til orde for at Kommunaldepartementet bør få ansvaret for hele plan- og bygningsloven, at eiendomsrett og lokalt selvstyre styrkes i arealsaker og at fylkesmennenes oppgaver innskrenkes.

Forslaget er lagt fram av ti stortingsrepresentanter fra Høyre. Det får støtte fra Fremskrittspartiet i innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomité. Regjeringspartienes medlemmer i komiteen går mot forslaget, og det er derfor ikke ventet at det vil få flertall i Stortinget.

– Beslutninger lokalt

– Vi mener utviklingen over tid har gått i en retning som har fratatt lokalsamfunnene veldig mye råderett, blant annet når det gjelder arealdisponering, sier Siri A. Meling (H) som er fungerende leder i komiteen.

– Vi er skeptiske til at denne utviklingen skal få fortsette. Det er viktig å endre dette av hensyn til lokaldemokratiet. Vi tror de beste beslutningene tas lokalt, der menneskene bor.

Saksordfører for forslaget, Henning Skumsvoll (Frp) innser at forslaget har liten sjanse til å gå gjennom i Stortinget.

– Men spørsmålet om mer makt til kommunene er en debatt vi vil ta opp så ofte som mulig, og det vil bli en viktig sak i valgkampen. Den nye plan– og bygningsloven har svekket lokaldemokratiet. Vi ønsker å styrke den lokale styringen. Det sier også regjeringen at den vil, men i praksis gjør den det stikk motsatte, sier Skumsvoll.

Han lover at hvis Frp skulle komme i posisjon i 2013 så er dette en av de første lovene som vil bli revidert.

Nei til endring

Representantene fra de tre regjeringspartiene viser til at de forslagene som tas opp, var en del av prosessen da den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008.

– Det har ikke tilkommet nye momenter siden den gang som gjør at det er grunn til å endre loven slik det her er foreslått, heter det i komitéinnstillingen.

Regjeringspartienes komitémedlemmer påpeker at i de tilfeller der kommunale planer ikke tar tilstrekkelig hensyn til at arealbruken har betydning også ut over kommunen, kan planvedtak overprøves.

De viser til at det i perioden 2007 til 2009 ble vedtatt ca. 2.000 kommunale planer årlig. I 2010 ble 29 planer avgjort av Miljøverndepartementet, og i om lag halvparten av sakene ble kommunens vedtak helt eller delvis opprettholdt. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse