Jentene klarer seg
Hun drømmer om nordlys og Istanbul. Og kan ikke tenke seg å si nei til de mulighetene Norge gir.
sym@lomedia.no
- Når du bor i et land som Norge med alle de mulighetene, så fatter jeg ikke at du ikke begynner på universitetet, sa jenta til venninnen. De snakket naturligvis flytende norsk, men den ene kom fra en tyrkisk familie, den andre pakistansk. To unge jenter på veg til en ny skoledag. Begge snart klare for høyere utdanning. Begge vil ha minst ett år ved en skole i utlandet. Den ene i Istanbul hvor familien hadde en leilighet. Den andre ønsket seg til London, hvis hun klarte å finansiere oppholdet.
- Og så kunne jeg tenke meg Trondheim, kanskje Tromsø. Jeg har så lyst til å oppleve andre deler av landet. Og jeg elsker nordlyset!
De var to helt vanlige jenter. Verken spesielt skoleflinke eller karrierebevisste. Men det var ingen tvil om at de skulle videre i livet.
- Jeg forstår jo at noen tar helsefag eller bygg. Men da må de begynne å jobbe når de er tjue; jeg vil være 26. Hvem blir først lei jobben? Og hvem av oss kommer til å tjene best?
Så begynte de å prate om lappen og utfordringene ved rundkjøringer.
Etter tjue minutter med tjuvlytting på t-banen virket det som om de visste hvor vegen skulle gå.
I integreringsdebatten glemmer vi lett alle disse positive historiene. Innvandrerjentene strømmer til universiteter og høgskoler. De har foreldre i ryggen som vet hvor viktig utdanning er og som også stiller krav til gode resultat. I enkelte miljøer vil det riktignok kunne utløse kulturelle konflikter når jentene ikke nøyer seg med eksamen, men også vil ut i arbeidslivet på lik linje med etnisk norske jenter.
Gutta finner ikke sin plass i samfunnet på samme måte. Vi ser det i en rekke europeiske land hvordan jentene opplever «meningen med livet» enten som godt utdannete yrkesaktive; helse- og sosialarbeidere eller som unge mødre, mens gutta sliter på skolen og har senere problemer både med å skaffe seg ufaglært arbeid og sosial status. Resultatet er ofte et ganske meningsløst liv med frustrasjon som får utløp både i familie og nærmiljø.
Mye av samfunnsdebatten rundt integrering dreier seg om jenter som undertrykkes eller trakasseres. Det er en viktig utfordring å gripe fatt i. Men den beste løsningen er ikke å fokusere på jentene. Det er gutta som trenger hjelp, enten det er brødre, besteforeldre eller kjærester.
