Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

I midten av april er høringsrunden etter Matmaktutvalgets forslag ferdig. Hva som kommet ut av forslagene til slutt, må vi bare avvente. Det bør for så vidt også Senterpartiet gjøre, selv om partiet i sin iver under landsmøtet nylig lanserte forslaget om at Konkurransetilsynet må forsøke å få splittet opp de store dagligvarekjedene.

Man kan like de fire største dagligvareaktørene, eller la være, men de har vokst seg store både gjennom konkurranse og fordi vi – forbrukere – valfarter til butikkene deres. Det er et faktum at de største kjedene har vært med på å presse dagligvareprisene ned på et ganske mye lavere nivå enn om by og land fortsatt skulle vært betjent av den lille kjøpmannen på hjørnet. At sistnevnte i tur og orden og hopetall har blitt radert ut av handelskartet, er også noe man kan like eller mislike.

Når Bunnprissjef Christian Lykke i stedet for Senterpartiets forslag om å splitte opp de fire største dagligvarekjedene heller vil gå løs på de største aktørene i landbrukssamvirket – Nortura og Tine, eller monopolistene som han kaller dem, er det også et solid bomskudd. Samvirketanken er historisk forankret og har først og fremst sine røtter i det å sikre matproduksjon og effektiv distribusjon til forsvarlige priser. Bak «monopolistene» i landbruket står små og store produsenter som spiller en avgjørende rolle i matproduksjonen på norsk jord i et forsvarlig og tilstrekkelig omfang. Politisk er egen matproduksjon svært viktig. Derfor framstår ikke Nortura eller Tine som de store bandittene heller.

Konkurransetilsynet holder godt øye med hva de fire store dagligvarekjedene foretar seg, først og fremst i forhold til lovverket og akseptable kjøreregler i et konkurransesamfunn. Så langt har tilsynet ikke funnet grunn til å gripe inn etter lovbrudd av noe slag. Dermed faller i grunnen Senterpartiets oppsplittingsønske i dårlig grojord.

Og enda dårligere grobunn for forsvarlig landbruk og matvareproduksjon ville det få om Bunnprissjefen skulle få ønsket sitt oppfylt om Nortura og Tines videre skjebne. Per i dag har vi noen store aktører, men også levedyktige mindre som fortsatt sørger for et mangfold og konkurranse i dagligvarebransjen. Vel er det fire store aktører på butikksiden som trekker i en del viktige tråder, men av en eller grunn tror jeg at de involverte i familiebedriften Bunnpris også lever godt av sine 215 butikker og 5,4 milliarder i omsetning – og det til tross for at det «bare» gir en markedsandel på snaue fire prosent og femte plass på aktørlista.

Så får vi heller vente i spenning noen uker til i påvente av hva Matmaktutvalget måtte finne på til slutt.