Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Mindretallsregjeringen i Portugal står i dag overfor en vanskelig avstemning i parlamentet og resultatet kan føre til regjeringskrise. Den sosialdemokratiske statsministeren Jose Socrates prøver å få støtte for en omfattende sparepakke som skal snu den krisende økonomien på rett kjøl. I pakken inngår for eksempel nedskjæringer i offentlig ansattes pensjoner med opp til 10 prosent.

Opposisjonen har fått nok og truer å stemme nei til spareplanene. I så fall tar landet et langt skritt mot å måtte be om nødhjelp, et lån fra EUs krisefond. Da er situasjonen plutselig en annen. For det samme krisefondet og sterkere styringsmekanismer er så til den grad på tapetet på morgendagens toppmøte. Og det kan virke som om EU-toppene ikke kan fatte noe vedtat om å heve lånekapasiteten for krisefondet som skal gjelde fram til 2013.

I forkant har det skjedd mye blant noen EU-medlemsland som er egnet til å forundre. For eksempel at Sveriges regjering ikke har mandat fra flertallet i riksdagen til å gå for innholdet i europakten. Sverige er ikke med i eurosamarbeidet og må derfor ikke stille med midler til krisefondet. De rødgrønne partiene og sverigedemokratene sa nei. Men Sverige er ikke med i eurosamarbeidet og må derfor ikke stille med midler til krisefondet.

Den grønn-blå regjeringen i Finland har alles blikker rettet mot seg etter å ha sett bremsene på for fullt. Finland nøler sterkt med å utvide lånegarantien. Idag fortsetter debatten i riksdagen om landet skal bidra med nye kriselån eller ikke. Alle partier skuler til valget 17. april og vet at det er en utbredt skepsis blant velgerne mot å punge ut mer enn nødvendig.

Danmark er heller ikke med i eurosonen men velger å si ja til europakten. Her har Dansk Folkeparti og Liberal Allianse meldt motstand. Men regjeringen fikk støtte fra opposisjonen, sosialdemokratene og Socialistisk Folkeparti. At venstresiden aksepterer den, vekker nysgjerrighet. For europeisk fagbevegelse er sterkt mot hele europakten og mobiliserer til demonstrasjoner i morgen i Brussel. Generalsekretæren i EFS, John Monks, har uttalt at det finnes ikke noe positivt i forslagene til europakten og han anbefaler derfor EU-parlamentarikerne å stemme nei. Det hele innebærer også en endring i EU-traktaten.

Lytter man til den danske sosialdemokraten og parlamentsmedlemmet Ole Christensen får man et annet inntrykk. Han mener de verste viderverdighetene er tatt ut når det gjelder økonomisk styring og ønske om å blande seg i lønnsdannelsen. Europakten betyr ikke noen problemer i forhold til den danske modellen, ifølge arbeidsmarkedsforskere han refererer til. Derfor har Christensen ingen problemer med å si ja til europakten.

Jeg har en følelse av at EFS slo på stortrommen for å kalle sammen kadrene litt for tidlig i denne prosessen.

Når det er sagt er det bra at fagbevegelsen skaper oppmerksomhet om at det stadig er for mye fokus på de offentlige budsjetter og gjeld i steder for vekst og sysselsetting.