Naturen og mennesket
I 1935 holdt den tyske filosof Edmund Husserl (1859-1938) et foredrag i Praha og Wien om den europeiske vitenskaps krise. I dette foredraget pekte Husserl på at til tross for den moderne vitenskaps fremskritt, hadde den tapt sin betydning for menneskenes liv.
Mens den opprinnelige bakgrunn for renessansens (14.-16. århundre) og opplysningtidens (1600-1800) nyoppdagelse av menneskets politiske og sosiale fornuft – med utgangspunkt i gresk filosofi – etter hvert ble tapt. Mennesket ble redusert til et vitenskapelig objekt og det menneskelige subjekt ble «borte».
Den neste advarselen til vår kultur kom henholdsvis 10 og vel 30 år senere da to andre tyske filosofer, Max Horkheimer og Theodor Adorno, i 1944/47/69 skrev om «Opplysningens dialektikk».
Den neste advarsel kom da avtroppende president Eisenhower holdt sin avskjedstale 17. januar 1961 da han fortalte om den trussel «Det militær-industrielle kompleks» – dvs. en sammenfletting av industrielle og militære interesser, representerer for vår kultur.
Når vi så legger til at denne kulturen nå er «kolonisert» av kapitalen – det vil si brakt inn under kapitalens hegemoni, ja, så har vi også selve grunnlaget for atomkraft-katastrofen i Japan. Og Tsjernobyl! Menneskets hovmod overfor naturen.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 6/2011)
