Det mener IKT-Norge.

– Dyr, dårlig og vanskelig, sier IT- og teleselskapenes interesseorganisasjon om gjennomføringen av det omstridte EU-direktivet.

– Vårt viktigste krav var at Norge må avvente EUs evaluering av datalagringsdirektivet. Dette punktet har Høyre og Ap glatt oversett, til tross for lovnader om det motsatte for kort tid tilbake, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

– Det kan synes som man har vært mer opptatt av symboler enn å sørge for treffsikker og effektiv sikring av datalagringen, sier han.

– Umulige krav

Ifølge Bjercke er kravet om kryptering av databaser, lukket lagring, autorisering av personell og krav til sporbarhet vagt formulert i avtalen.

– Dersom disse punktene tolkes strengt, vil det være tilnærmet umulig å implementere denne versjonen av datalagringsdirektivet i Norge. Vi kan risikere at selskapene må operere med doble databaser, noe som vil øke kostnadene, men ikke sikkerheten, sier han.

Bjercke understreker at telekomnæringen ikke er beredt til å dekke ekstrakostnadene ved implementeringen av direktivet.

– Dette er et offentlig pålegg for å dekke det offentliges behov for data, sier han.

Etter to ukers forhandlinger i transport- og kommunikasjonskomiteen ble avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre godkjent av stortingsgruppene mandag.

– Personvern er en grunnleggende rettighet som gjelder den enkeltes rett til privatliv og til å bestemme over egne ting. Men personvern trumfer ikke alt. Det er også viktig å ta samfunnsmessige hensyn gjennom bekjempelse av alvorlig kriminalitet. I denne avtalen har vi funnet den riktige balansen, sier Aps parlamentariske leder Martin Kolberg.

Avhengig

Ap er avhengig av Høyres støtte under voteringen mandag 4. april, og selv om flere Høyre-representanter er uttalte motstandere, regner Erna Solberg med at de er lojale overfor partiets beslutning.

– Det er ikke noe som heter partipisk i Høyre, så jeg har ikke mulighet til å hindre noe som helst. Men det er stor indre lojalitet overfor vedtak som er fattet etter behandling i partiet, sier partilederen.

Hun presiserer at Høyre har fått gjennomslag for at lagringen bare skal skje i seks måneder, direktivets minstekrav, ikke tolv måneder slik regjeringen foreslo. Dette er uansett noe helt annet enn dagens ordning, der politiet må slette såkalte IP-adresser etter tre uker.

– Personvern dreier seg også om kriminalitetsbekjempelse. Så det er ikke det ene eller det andre. Dessuten blir ingen overvåket, det er en myte. Avtalen innfører passiv lagring av data med krav om sletting etter seks måneder. Dette skjer i sikrede former, med streng domstolskontroll av hva som blir utlevert til politiet, sier Solberg.

Ikke innhold

Motstanderne på Stortinget har lite pent å si om avtalen. Frps Arne Sortevik mener at Høyre er med på å bringe Norge ett skritt nærmere en politistat, mens Venstres leder Trine Skei Grande sier det er en trist dag for alle liberalere som ønsker et sterkere personvern. Sps nestleder Trygve Slagsvold Vedum sier at når pålegget kommer fra Brussel, tør ikke Høyre en gang stå opp i et så viktig verdispørsmål som personvern.

Solberg finner det imidlertid påfallende at ikke Frp vil gi politiet disse virkemidlene innenfor de sikre rammene som avtalen knesetter. Kolberg er hakket krassere og sier Frps uttalelse er «feil, urimelig, gal og intellektuelt meningsløs». (ANB-NTB)

Høyre og Arbeiderpartiet ble mandag enige om en avtale som sikrer stortingsflertall for innføringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lovgiving. Selve voteringen skjer 4. april.