Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Hvis prognosene slår til, kan man vente seg hyggelige lønnsoppgjør i årene framover. Det går bra med industrien og det er økt fart i økonomien. Det pleier å slå ut positivt for lønnstakerne, sier LO-leder Roar Flåten til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Hvis eierne får bedre verdiskapning, skal vi ha vår del. Hvem ellers skal få ta del i verdiskapningen, hvis ikke de som er med og skaper verdiene, spør Flåthen retorisk.

I år er det uansett nærmest opplest og vedtatt at det blir et moderat og «fornuftig» mellomoppgjør, til tross for at både Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå (SSB) mener de fleste piler peker oppover.

Lavere uttak

– Jeg bruker begrepet fornuftige lønnsoppgjør, der vi må ta hensyn til sysselsettingen, situasjonen i norsk økonomi og konkurranseevnen, sier LO-lederen, som forventer at regjeringen følger opp med politikk som tar hensyn til det samme.

– Vi kom noenlunde greit ut av det i fjorårets hovedoppgjør også. Vi har hatt litt lavere uttak i lønnsøkning de siste par årene fordi også vi har vært utsatt for en finanskrise. Inntjeningen i norsk økonomi og for konkurranseutsatte næringer spesielt, ble vesentlig dårligere fordi råvareprisene gikk ned og etterspørselen dalte. Vi har også et ansvar for å holde kronekursen så lav som mulig, for ellers slår det hardt ut i konkurranseutsatt næring. Nå er vi på vei oppover igjen, men det er ikke slik at vi er tilbake igjen til der vi var før finanskrisen, advarer Flåthen.

Vil flagge ut

Selv om SSB spår høyere lønnsvekst fram til 2014, ser Flåthen for seg at det kan være mange bedrifter som vil flagge ut i et sånt løp.

– Det er ikke uproblematisk hvis man skal ta hensyn til konkurranseutsatt næring. Dette spiller inn når det gjelder hva som er fornuftig å ta ut i lønnsøkning. Men sammenlignet med andre land, er vi fortsatt annerledeslandet. Vi har innkassert en hyggelig reallønnsøkning hvert år de siste ti årene, som var gjennomsnittlig høyere enn de ti årene før det igjen, sier Flåthen.

– Og en hyggelig reallønnsøkning får vi altså først ved neste hovedoppgjør i 2012?

– Vi må ta ett år av gangen, for vi vet ikke hvilken situasjon vi har til neste år. Det er mørke skyer over Europa og den økonomiske utviklingen i verden. Men råvareprisene øker, det er fart i industrien, det som er olje- og gassdrevet i økonomien går bra, og det er etterspørsel etter aluminium. Det er mange positive trekk nå, men vi er ikke tilbake til utgangspunktet fra før finanskrisa. Investeringene må også ta seg opp, noe som er preget av en viss usikkerhet, minner han om.

I boks

– NHO-sjef John G. Bernander har sagt at LOs krav til mellomoppgjøret om å opprettholde kjøpekraften er så godt som i boks, hvis man tar med prisveksten på to prosent, samt overhenget, eller ettervirkningene, fra fjorårets hovedoppgjør?

– Hvis man bruker de gjennomsnittlige tallene, så er ikke det langt unna sannheten. Men når vi la til grunn at vi skulle sikre kjøpekraften for alle under hovedoppgjøret i fjor, må vi ha det med oss inn i årets mellomoppgjør også. Men vi la også til grunn en likelønns- og lavlønnspott som gjorde at noen måtte få mer, men da skulle vi i alle fall sikre at ingen skulle tape kjøpekraft på det. Samtidig var usikkerheten stor internasjonalt i fjor, og den er fortsatt stor, men det går også bedre i norsk økonomi, noe vi må ta med oss inn i mellomoppgjøret.

– Hva mener du da?

– Hvis vi hadde vært like dårlig stilt som mange av landene i Europa, så hadde diskusjonen her vært annerledes og ikke handlet om å øke kjøpekraften. Da kunne vi i beste fall ha sikret den, men fordi vi har en mye gunstigere situasjon, så mener vi at det er grunnlag for å ta ut tillegg.

Lav- og likelønn

– Hva kan kvinner og lavtlønte forvente i år da?

– De kan forvente at vi skal prioritere dem. Så får vi se hvordan vi kan løse det innenfor de forskjellige områdene. I LO/NHO-området er det lavlønnsbiten som tradisjonelt har vært måten å sikre likelønn på, for det er mange kvinner blant de lavtlønte. Prioriterer vi lavtlønte, er det også et likelønnsløft på grunn av den store andelen kvinner. I andre sektorer, for eksempel i staten, har det aldri vært så sterkt prioritert og satt av så mye penger til likelønnsløsninger som i fjor. Jeg er helt overbevist om at det vil bære frukter over tid, avrunder LO-leder Roar Flåthen. (ANB)