Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

LO Stat har sett på lønnsutviklingen for kvinner i forhold til menn i staten, og konkluderer med at stor grad av sentrale forhandlinger og føringer gir økt likelønn.

Fra 2005 til i fjor økte kvinnene fra 92,9 til 94,9 prosent av menns regulativlønn, med størst hopp i de årene som var preget av sentrale føringer.

– Tallene underbygger vårt hovedargument om at sentrale forhandlinger, inkludert justeringsoppgjør, er et godt virkemiddel, ikke minst for å oppnå likelønn, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Større forskjeller

– Erfaringer viser at der det er stor grad av lokal lønnsdannelse, uten sentrale føringer, er også forskjellene større mellom kvinner og menn. Et element med lokal lønnsdannelse er at du kan gi lønnstillegg for å rekruttere og beholde. I min tid i Forsvaret hadde vi en periode med etterspørsel etter sivilingeniører, og da ble det gitt veldig mye ekstra lønnstillegg til menn, konstaterer Rønoldtangen.

– Menn er i mange tilfeller flinkere til å bruke slike systemer der man kan kreve, slår hun fast.

Bør eller skal

Rønoldtangen mener også at det er forskjell på om føringer lokalt fra sentralt hold sorterer under «bør» eller «skal».

– Hvis vi sier at kvinner skal ha mer, så får kvinner mer. Hvis vi sier at kvinner bør få mer, så får menn mer enn hvis vi sier «skal», slår Rønoldtangen fast.

Men om man i staten har stadig likere lønn mellom kjønnene, er det fremdeles store utfordringer.

– Det gjenstår mye jobb, selv om vi er på riktig vei. Blant annet er de fleste lederne i staten menn, så vi må se på de strukturelle utfordringene også, erkjenner Rønoldtangen, som mener det må jobbes spesielt med holdningsendringer for å få flere kvinnelige ledere.

Sterkt uenig

Det er harde fronter mellom LO Stat, som vil ha sentrale forhandlinger, og Akademikerne, som er tilhengere av større grad av lokale forhandlinger.

– Om arbeidets art er utgangspunkt for likelønn, har ikke sentrale lønnstillegg bidratt noe til likelønn. Å sammenligne gjennomsnittslønn for kvinner i hele staten mot menns gjennomsnittslønn blir fullstendig meningsløst, sier Rikke Ringsrød, forhandlingsleder for Akademikerne stat.

– Fjorårets sentrale justeringsoppgjør endret ingen relasjoner mellom kvinner og menn i samme stilling. Partene i staten la frem en felles rapport før lønnsoppgjøret i 2010 hvor et enstemmig utvalg slår klart fast at det ikke er direkte lønnsdiskriminering i staten for samme arbeid. Hovedårsaken er som LO Stat påpeker, at det er altfor få kvinner i lederstillinger. Og det problemet løses kun i lokale forhandlinger, mener Ringsrød. (ANB)