Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

Det var nok helt tilfeldig at det var meg som fikk den, sier Dale.

Han sto sammen med trefire andre betjenter, inkludert en førstebetjent, da en innsatt de hadde forventet kunne komme til å reagere, kraftig, gjorde akkurat det.

Først sparket han førstebetjenten i magen. Da de prøvde å roe mannen ned, snudde han seg 180 grader, og sparket Dale i ansiktet.

Der kom blåveisen.

En del vold er det ikke mulig å avverge. Men altså, gjennom 31 år har Dale greid å hindre den typen vold mot seg. Fysisk vold som sparket er ikke en del av hverdagen hans.

Vi snakker med Bjørn Dale under den kriminalpolitiske konferansen på Sundvolden, etter at kriminolog Yngve Hammerlin har fortalt om sin forskning på vold i fengsler og friomsorg, mot ansatte.

Bjørn Dale mener på ingen måte at Hammerlin svartmaler forholdene. Det blir mer vold, forskjellige typer vold, mot ansatte. Det gjør det.

Mye av det kan forhindres. Det krever styrke og kunnskap å prøve å roe ned en fange, ved å snakke med ham, en som føler at han er fanget, som han jo er, sier Dale.

Trøbbel

39 år har fengselsbetjent Bjørn Dale jobbet med mennesker i trøbbel.

Han er utdannet psykiatrisk hjelpepleier og jobbet syv år ved psykiatriske sykehus. Så jobbet han noen år i fengsel, før han gikk fengselsskolen. Siden har han blitt i fengselsvesenet. 31 år i Oslo fengsel og Ringerike fengsel.

Han mener bakgrunnen hans har bidratt til at han personlig ikke har opplevd fysisk vold fra innsatte før.

– Vi som jobber i fengsel må møte de innsatte som mennesker, sier Bjørn Dale.

Det første spørsmålet fra betjenten til en ny fange bør ikke være «hvorfor sitter du inne».

Jeg pleier å spørre «hvem er du». Jeg er nysgjerrig på å finne ut hvem den innsatte er for å kunne hjelpe ham. Dette er folk som sliter, på mange områder.

Har du familie? Har du søsken? Hva slags kontakt har du med dem? Hvordan reagerer familien på at du sitter i fengsel? Andre i familien som sitter inne?

Det er å møte de innsatte med respekt. Det er viktig å være nysgjerrig på de menneskene som kommer inn i fengselet, mener Bjørn.

Fortell om deg selv

Bjørn Dale gjør noe annet som skaper nærhet til fangene.

Han forteller dem om seg selv, om barndom og oppvekst. Ikke alt har vært rosenrødt. Det kan være vondt, men å vise seg sårbar skaper nærhet. Da blir det kommunikasjon, som går begge veier.

– Ved å snakke skikkelig med folk så senker de guarden litt. De åpner seg, når de blir møtt med respekt. Det kan virke voldsforebyggende. Som sagt, jeg har aldri blitt slått, før den episoden i fjor. Jeg tror at det er fordi jeg har prøvd å bli kjent med de innsatte, som mennesker. Hovedproblemet er at vi ikke har tid til å snakke nok med de innsatte, i den utstrekning det er nødvendig, og det er ganske ofte. Det er for få betjenter, og for mange innsatte med for mange problemer. Det blir mindre tid til den gode samtalen, sier Dale.

Uten felles språk

En tredel av innsatte i norske fengsler er av utenlandsk opprinnelse. Mange fanger har ikke noe felles språk med norske fengselsbetjenter, som ikke snakker rumensk, polsk, russisk, kurdiske dialekter, arabiske dialekter.

– Vi har minimalt med informasjonsmateriale oversatt til flere språk, men det er på langt nær nok. Språkproblemer fører til misforståelser, og dårlig kommunikasjon. Det sier seg selv. Det er en krevende jobb. Sykefraværet er stort.

Også Bjørn Dale var sykemeldt en periode på ni måneder, utbrent. Så var han tilbake på jobb igjen.

Neste år fyller han 60. Da kan han pensjonere seg.