Tull om fagbevegelse og forskning
AFI-forskernes diagnose på norske fagforeninger framstår som ufrivillige eksempler på at det ikke nødvendigvis er forskere som er den beste kilden til kunnskap om det som foregår i arbeidslivet, eller i arbeidslivsforskningen, skriver Fafo-forskerne Anne-Mette Ødegård og Line Eldring i denne kronikken.
Forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) heiser varselflagget høyt i Dagsavisen den 18. mars: Norske fagforeninger har mistet makt, hviler på gamle laurbær og kjører på cruisekontroll. Norsk og europeisk fagbevegelse har for liten vilje og pågangsmot til å ta inn over seg nye realiteter i arbeidslivet og klekke ut nye strategier mot både sosial dumping og vikarbyråer, sier seniorforsker Bergene ved AFI. Fagforeningene tar heller ikke initiativ til eller setter i gang forskning om viktige spørsmål i arbeidslivet, og overlater dermed til arbeidsgiverne å sette dagsorden.
Svært mye kan sies om disse diagnosene, men de framstår kanskje mest som ufrivillige eksempler på at det ikke nødvendigvis er forskere som er den beste kilden til kunnskap om det som foregår i arbeidslivet – eller i arbeidslivsforskningen.
Norske arbeidstakerorganisasjoner, og ikke minst LO og LO-forbund, har gjennom mange år vært pådrivere og igangsettere av forskning på spørsmål knyttet til sosial dumping, bemanningsbransjen, vikarbyrådirektivet og tjenestemobilitet – faktisk i en langt større grad enn arbeidsgiversiden. I løpet av de siste årene har Fafo gjennomført en rekke prosjekter om disse temaene, blant annet på oppdrag av norske arbeidstakerorganisasjoner. I 2004 var både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner med på å etablere Fafo Østforum, som siden da har stått for en løpende kunnskapsformidling på dette feltet. Blant pågående prosjekter ved Fafo kan vi nevne en kartlegging av forholdene i renholdsbransjen i regi av et trepartsbasert bransjeprogram, en studie på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund om bruk av bemanningsbyråer og utenlandsk arbeidskraft i helsesektoren og en undersøkelse for Norsk Arbeidsmandsforbund om anbud og arbeidstakerrettigheter innenfor anlegg, renhold og vaktbransjen. I tillegg gjør Fafo et arbeid for LO om anstendighet i arbeidslivet. Alle disse prosjektene var for øvrig igangsatt før sakene om Adeccos brudd på arbeidsmiljøloven ble kjent. At det er arbeidsgiversiden som har definisjonsmakten på disse områdene er helt feil.
Bergenes generaliseringer om fagbevegelsens maktgrunnlag og aktivitet tilslører virkeligheten. Mener hun at det er fagbevegelsen i offentlig sektor som har mistet makt, eller er det helt generelt? Det er store forskjeller når det gjelder organisasjonsgrad innenfor ulike bransjer – noe som gir et svært ulikt utgangspunkt for medvirkning og kontroll på arbeidsplassene. Renhold og hotell og restaurant er eksempel på bransjer som sliter med lav organisering, og som derfor møter mye større utfordringer i det daglige tillitsvalgtarbeidet enn det eksempelvis tillitsvalgte i helsevesenet gjør. I helsevesenet må man imidlertid balansere hensyn mellom brukernes eller pasientenes behov og rettigheter opp mot arbeidstakernes behov og rettigheter – hele tida innenfor de ressursene man har til rådighet. Ulikheter når det gjelder organisasjonsgrad, samarbeidstradisjoner og økonomiske og politiske rammevilkår, er helt avgjørende å forstå når fagbevegelsens maktgrunnlag diskuteres. Manglende organisasjonsgrad er også en utfordring for arbeidsgiversiden. Dette skaper ulikheter i konkurranseforholdene for de bedriftene som velger å være organiserte – og dermed press på priser og på lønns- og arbeidsvilkår.
Å påstå at norsk fagbevegelse ikke tar nye realiteter i arbeidslivet inn over seg er også svært unyansert. Et konkret og vellykket eksempel på fagbevegelsens initiativ og nye arbeidsmetoder, er Fellesforbundets innsats for de tusenvis av østeuropeiske bygningsarbeiderne som har kommet til Norge for å jobbe. Parallelt med å skaffe seg kunnskap, kjempe for nye reguleringer og styrket kontroll på arbeidsplassene, har de organisert disse arbeidstakerne og bidratt til å gjøre jobbhverdagen tryggere. I tillegg har fagforeningene rundt i landet tilbudt tolketjenester, språkkurs og brosjyrer om norsk arbeidsliv på flere språk. Ser vi lenger tilbake var det LO som drev fram loven om allmenngjøring av tariffavtaler i 1993, krevde ratifikasjon og seinere gjennomføring av ILO-konvensjon 94 i statlig og kommunal virksomhet, og som i forbindelse med EU-utvidelsen i 2004 reiste de sakene som etter hvert er nedfelt i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping.
Det er helt riktig at den økte bruken av vikarer skaper store utfordringer for fagforeningene og at det utfordrer partsrelasjonene i bedriftene. Det har følgelig vært brede diskusjoner om konsekvensene av økt bruk av vikarer, mangelen på tariffavtaler på dette området, hvem som skal ha avtaleretten, virkningene av EUs vikarbyrådirektiv og så videre. LO og NHO har kommet fram til en foreløpig prinsippavtale for bemanningsbransjen, der det heter at innleid arbeidskraft skal kobles til lønnsnivået i innleiebedriften. Utfordringen blir, som Bergene riktig er inne på, å følge dette opp i praksis. Dette vil variere etter hvor sterk posisjon fagforeningene har på arbeidsplassen, evnen til å utvikle avtaleverket i ulike brukerbransjer og samordningen over forbundsgrensene. Men det er feilaktig å påstå at fagbevegelsen selvforskyldt har satt seg på sidelinja i denne diskusjonen.
I mange europeiske land opplever nå fagbevegelsen tilbakeslag i oppslutning. Det gjelder ikke i Norge. Den store utfordringen er å øke organisasjons- og avtaledekningen i utsatte bransjer – enkelt sagt å ta vare på dem som trenger det mest, og ikke minst den økende andelen med innleid arbeidskraft, hvor oppdragsgiver ikke er arbeidsgiver. Men det er ikke grunnlag for å hevde, slik AFI-forsker Jon Frode Blichfeldt gjør, at vi har mistet den solidariske og kollektive tankegangen. I det hele tatt er oppslaget i Dagsavisen i liten grad tuftet på det som faktisk skjer ute på arbeidsplassene, og det er synd at arbeidslivsforskere bidrar til å skape et feilaktig bilde av norsk fagbevegelse.
Kronikken er også publisert på Dagsavisens debattsider og nyemeninger.no
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo