BJØRN ERIK DAHL, ANB

– Jeg synes det er mange som snakker lønnsoppgjøret opp, og jeg synes Anders Folkestad i Unio, som snakker det opp over fire prosent, er uansvarlig, sier forhandlingsleder i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

NHO og LO ble før helgen enige om en totalramme på rundt 3,65 prosent i sentrale tillegg i lønnsoppgjøret. Unio-leder Anders Folkestad var kjapt ute med å holde fast på ambisjonen om et resultat på om lag fire prosent i offentlig sektor.

– Det er ingen grunn til å justere det ned etter enigheten mellom LO og NHO, sa Folkestad, som minnet om at rammen NHO og LO presenterte ikke blir sluttresultatet i privat sektor.

Må ha mer

– Nå skal det forhandles lokalt, og det kan gi større tillegg i mange bedrifter. En av hovedutfordringene blir rett og slett å holde tritt med privat sektor. Så vi må nok ha mer enn 3,7 prosent skal offentlig sektor greie å henge med, sier Folkestad.

Spekters forhandlingsleder Anne-Kari Bratten mener Folkestad glemmer at det er store forskjeller mellom bedriftene i NHO.

– Noen kan ha gitt tillegg fordi økonomien er bra, mens andre definitivt ikke har gitt tillegg fordi alternativet er å legge ned bedriften. Anders Folkestad skal ha snittet fra industrien, og så plante det over hele offentlig sektor uten å tenke på om det er produktivitetsgevinster å hente, uten tanke på arbeidsmarked, eller hvilken utvikling det er i offentlig sektor. Han gjør litt sånn som når Marit Bjørgen tar gull. Etterpå sier man at «vi» vant gull, mener Bratten.

Vil holde igjen

– SSB og Norges Bank sine siste analyser viser at det er rom for solid reallønnsøkning fram mot 2014, og de fleste parametre peker oppover. Er det grunnlag for romslige lønnsoppgjør de neste par årene?

– Jeg minner om at lønnsveksten i Norge de siste ti årene har vært på 60 prosent. I samme periode har den vært på syv prosent i Tyskland og 20 prosent i Eurosonen. Man kan godt være SSB og Norges Bank og si at dette tåler vi år for år, men hvis konsekvensen blir økt rente og svakere økonomi for hele Norge, vil dette gå ut over velferdsstaten vår. Det synes jeg disse prognosemakerne i for liten grad tar ansvar for, sier Bratten.

– Vil treffe usosialt

– Det som blir viktig i Norge nå er at man ikke gir så høye lønnstillegg at renten kommer til å ta av. Man kan gjerne skrike seg til en tidel eller to og mene det er bra. Men hvis konsekvensen av lønnsveksten er at renta er mye høyere om et par år, så vil man finne ut at det ikke var verdt det. Det vil også treffe svært usosialt, sier Bratten.

Spekter forholder seg imidlertid til rammen fra forhandlingene mellom LO og NHO i forrige uke.

– Det blir opp til de lokale partene å forhandle ut fra forholdene på den enkelte bedrift og hvordan økonomien er der. Da vil noen komme under 3,6 prosent og noen komme over, men det blir snittet som avgjør, slår Bratten fast. (ANB)