80 representanter, hvorav fem fra Høyre stemte imot.

Det omstridte direktivet ble vedtatt med 89 stemmer mot 80 etter en intens og langvarig debatt som strakte seg langt inn i mandagskvelden. Det til tross for at det allerede før behandlingen startet, var klart for alle at direktivet ville bli vedtatt ettersom Høyre og Arbeiderpartiet kom til enighet om rammene og enkeltelementene i det.

Kravet fra motstanderne om at stortingsbehandlingen utsettes – i påvente av EUs egen evaluering av direktivet – fikk heller ikke gehør hos Ap-Høyre-flertallet.

– Det er veldig, veldig ille. Jeg tror ikke de som stemte for direktivet skjønner konsekvensen av vedtaket. Kommende generasjoner vil fordømme oss for det som er vedtatt i kveld, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB umiddelbart etter voteringen.

Venstre er i Norge partiet som først markerte seg imot datalagringsdirektivet, allerede i 2006. Vedtaket mandag innebærer at direktivet innlemmes i norsk lovverk og EØS-avtalen.

Overbevisning

Fem høyrerepresentanter brøt ut av partileder Erna Solbergs rekker under voteringen sent mandag kveld. Solberg selv er imidlertid svært fornøyd med å legge det hun mener i dag er et delvis rettsløst område i det norske samfunnet under strenge lovreguleringer.

– Det aller meste som omfattes av datalagringsdirektivet blir lagret allerede i dag, blant annet av nettleverandører og teleoperatører, men under mildere reguleringer og begrensninger. Jeg er glad for at vi har fått et resultat som gjør at vi får styrket både personvernet og kriminalitetsbekjempelsen i Norge, sier Solberg.

Leder av Oslo Høyre, Michael Tetzschner, varslet allerede under debatten at han ville stemme nei, i henhold til sin overbevisning. I tillegg stemte Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup, Henning Warloe og Linda C. Hofstad Helleland imot forslaget.

– Det er et skuffende vedtak. Jeg har kjempet denne kampen i alle partiets organer, men klarte ikke å vinne, sa Astrup på vei ut av stortingssalen.

Høyres Frank Bakke-Jensen vedgikk at han i løpet av prosessen i partiet hadde snudd.

– Ja til slark

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell talte varmt for et samfunn som tillater litt «slark», da han under den nesten ti timer lange debatten mandag forsvarte SVs motstand mot datalagringsdirektivet.

– Det gjelder den e-posten du kanskje ikke skulle ha sendt, den internettsiden du ikke skulle ha vært innom, det stedet du kanskje ikke skulle ha vært i natt. Vi vil ikke ha et samfunn der alle feilgrep blir registrert og lagret. Det er masseovervåking, sa Solhjell under debatten om innføringen av EU-direktivet.

Høyres leder Erna Solberg forsvarte samarbeidet med Ap og sa at Høyre gjennom forhandlingene fikk gjennomslag for sperrer som gjør vernet bedre.

– Vårt utgangspunkt var å finne balansen, uavhengig av hva EU-direktivet krever. Når har vi klart å sikre personvernet bedre, samtidig som det tilfredsstiller EU-kravene. Og det er faktisk slik at også kriminalbekjempelse er personvern, sa Solberg.

Heftig ordbruk

Michael Tetzschner argumenterte for at vedtaket innebærer at man fraviker to sentrale rettssikkerhetsprinsipper.

– Personopplysninger skal bare brukes i den sammenhengen de er ment for, og man skal ikke forberede straffeforfølgelse uten konkret mistanke, sa Tetzschner.

Andre motstandere av direktivet var ikke like nøkterne i argumentasjonen. Fremskrittspartiets Bård Hoksrud mente Stortinget gir norsk politi virkemidler som Stasi og KGB ville vært grønne av misunnelse over.

Venstre-leder Grande beskyldte Aps Martin Kolberg for ikke å ha forstått rekkevidden av hva han hadde klart å få Høyre med på.

– Jeg vil gå så langt som å kalle det useriøst, sa Grande. (ANB-NTB)

Høyre og Arbeiderpartiet ble i slutten av mars enige om en avtale som sikrer stortingsflertall for innføringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lovgiving. Selve voteringen skjedde mandag kveld, da 89 stemte for og 80 imot.