Men partiledelsen slipper trolig unna med å utsette voteringen.

Motstanden er stor på grasrotnivå mot direktivet, som vil frata Posten monopol på brevpost under 50 gram. Ingen fylker har så langt reist klare innvendinger mot å nekte å implementere direktivet som norsk lov, skriver Dagsavisen.

I partiledelsen er det imidlertid et sterkt ønske om heller ikke denne gangen å si nei til EU. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har blant annet prøvd å tale direktivets sak på fylkesmøter, uten å lykkes. Støre slapp å reise til Brussel for å forsvare en norsk datalagringsveto, men risikerer nå igjen å måtte møte harmen fra et forsmådde voktere av Norges EØS-forpliktelser.

LO og Aps to regjeringspartnere vil også bruke vetoretten. Men ifølge Klassekampen ønsker partiledelsen sterkt å unngå at landsmøtet skal binde seg til et direktiv-nei.

Trolig utsettelse

Partitoppene vil trolig gå inn for en utsettelse der spørsmålet oversendes sentralstyret – som kan forhandle seg fram til et kompromiss med EU.

AUF-leder Eskil Pedersen mener en votering for veto er den eneste veien å gå. Men ifølge Klassekampen er selv direktivets krasseste motstandere villige til å akseptere at behandlingen blir utsatt.

– Vi kan gjerne diskutere akkurat hvordan saken skal behandles. Det viktigste er ikke hvordan vedtaket gjøres, men at resultatet blir riktig, sier Oppland Ap-leder Kjersti Stenseng.

Flere av fylkespartiene åpner også for ja til direktivet så lenge lik porto og seks dagers postdistribusjon ivaretas – hvilket kan bli løsningen Ap ender på under landsmøtet.

Mindre viktig

Postdirektivet er av noen ansett som av så avgrenset art at EUs reaksjoner på et nei ikke vil være så kraftige som for eksempel Datalagringsdirektivet kunne ha medført. Men siden Norge aldri har brukt vetoretten før, er følgene vanskelige å forutsi.

Privatiseringen av postleveransen har vært gjennom to liberaliserende direktiver tidligere. Men motstanden mot fri konkurranse også på brev under 50 gram er stor fordi det er inntekten herfra som finansierer lik pris og levering seks dager i uka til hele landet.

De mest høyrøstede kritikerne frykter at avsidesliggende steder bare vil få levert brev én gang i uka. De mener også direktivet vil forverre lønns- og arbeidsbetingelsene til de ansatte.

Direktivet skulle egentlig vært innført i 1. januar i år, men Norge har fått et år ekstra på å bestemme seg.(ANB-NTB)