Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Han krever at de holder seg til rammen for lønnsoppgjørene.

– Industrifunksjonærene har ikke tatt hensyn til frontfagsmodellen, slår Fellesforbundets leder Arve Bakke fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Det ansvaret ligger hos Norsk Industri og NHO, påpeker han.

– Hvis man i framtiden skal forvente at Fellesforbundet skal ta ansvaret for å være frontfag, må man i det minste kunne forvente at den andre parten i frontfaget følger opp både i sentrale og lokale forhandlinger, sier Bakke.

Fellesforbundets mektige leder føler seg altså for en gangs skyld en smule avmektig.

I front

Den norske frontfagsmodellen består i at industrien forhandler først og legger rammene for lønnsoppgjøret etter hva de konkurranseutsatte bedriftene tåler. Men så viser det seg da, at funksjonærene går utover rammene fra frontfaget når de lokale forhandlingene er overstått. Dette har fått blant andre Unio-leder Anders Folkestad til å stille spørsmål ved hele frontfagsmodellen, som er så vesentlig i norske lønnsoppgjør. Ikke minst peker Folkestad på at hans utdanningsgrupper i offentlig sektor taper terreng i forhold til funksjonærenes lønnshopp i industrien.

– Jeg forstår Folkestad. Det er naturlig for ham å måle seg opp mot utviklingen i privat sektor. Det blir en utvikling der funksjonærgruppene ikke følger det som er definert som frontfaget, og dette gjentar seg ved hvert oppgjør. Vi må i framtiden bestrebe oss på at det som avtales sentralt og lokalt, kollektivt og individuelt, i sum må bli tilnærmet likt det som er anvist i frontfaget, sier Bakke.

Må treffe bedre

– Skal du få noen til å være frontfag, og hvis resten av overenskomstene ta hensyn til det, så må man treffe mye bedre i framtiden. De endelige tallene for hovedoppgjøret i fjor viser at industrifunksjonærene endte på 4,3 prosent og industriarbeiderne i NHO-bedrifter 3,6 prosent. Det er 0,7 prosentpoeng i forskjell. Det er selvsagt naturlig at Folkestad vil måle seg opp mot tilsvarende grupper i privat sektor, erkjenner Bakke.

– Hvilke følger kan det få dersom ikke funksjonærene holder seg innefor rammene fra frontfaget?

– De gruppene i Fellesforbundet som omfattes av overenskomstene i frontfaget, vil da kanskje ikke ha lyst til å være frontfag lenger. Kanskje man da ikke lenger vil ta hensyn som skal gjelde for hele samfunnet, og i stedet bare tenke på seg selv, egne grupper og egne områder. Hvis tallene viser at frontfaget ikke lenger er retningsgivende, vil heller ikke gruppene i offentlig sektor, både i kommune og stat, ta hensyn til det. Tilliten kan bli borte, og det er forståelig. Vi har sett denne tendensen ved hvert oppgjør hvis vi går litt tilbake i tid, konstaterer Bakke.

– Farvel likelønn

Han er uansett en sterk tilhenger av det nåværende forhandlingssystemet, som han jo selv bokstavelig talt står i front for.

– Men det må være bærekraftig, og har vi ment at det har vært godt for landet, og både for arbeidstakere og arbeidsgivere, så må vi skape tillit til det, ellers har det ikke noen verdi. Vi må kunne dokumentere og levere resultater som viser at frontfaget virker.

– Hva vil skje uten frontfagsmodellen i norske lønnsoppgjør?

– Konkurranseutsatte næringer må legge nivået på personalkostnadene i samfunnet, hvis ikke blir det større lønnsforskjeller i samfunnet. Da vil man kun ta utgangspunkt i evnen til de forskjellige bransjene og enkeltbedriftene. I offentlig sektor blir det alt etter som hva som er budsjettet det året. Vi får større grupper med lavtlønte og kan dessuten vinke langt etter likelønn mellom menn og kvinner, advarer Bakke.

Gir Bakke rett

Direktør Tore M. Sellæg i arbeidslivsavdelingen i Norsk Industri er til en viss grad enig i budskapet til Arve Bakke.

– Vi prediker at det er viktig at det er de samme økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for lønnsdannelsen til både funksjonærer og arbeidere, sier Sellæg til ANB.

Han påpeker imidlertid at Norsk Industri ikke har instruksjonsmyndighet overfor bedriftene, der så godt som all lønnsdannelsen for funksjonærene finner sted.

– Vi gjør uansett alt vi kan for å oppfordre bedriftene om å legge de samme forutsetningene til grunn, sier Sellæg. (ANB)