Sosialklientenes vei til arbeidslivet
Nav-veiledernes oppfatning synes å være at deltakerne i Kvalifiseringsprogrammet er «for svake» og «står langt fra arbeidslivet». Man velger å gjøre det man kan fra før, «opprustning», kurs og arbeidstrening i skjermet virksomhet. Sjansen er dermed stor for at resultatet for mange blir mer en tiltakskarriere enn en arbeidskarriere.
Kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal bidra til bedre arbeidsmarkedstilknytning og levekår for personer som står langt fra arbeidsmarkedet og som har store og sammensatte problemer. De utgjør en stor utfordring for Nav fordi de trenger bistand fra ulike instanser, og den må koordineres. Det kan dreie seg om medisinsk og/eller psykologisk behandling, om å få ordnede boforhold, gjeldssanering, språkopplæring, alt sammen forhold som er av betydning for å kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak. KVP skal redusere sosialhjelpsavhengighet ved at deltakeren blir kvalifisert for arbeid. Myndighetenes mål for KVP er altså ikke bare å få flere i aktivitet, men også i arbeid. KVP bygger på erfaringer med tidligere arbeidsrettete tiltak og satsinger rettet mot denne målgruppen, men ingen av disse satsingene har påvist mer enn moderate sysselsettingseffekter. Er det rimelig å forvente en bedre sysselsettingseffekt av KVP?
I fagmiljøet innenfor internasjonal «vocational rehabilitation» har det i flere tiår vært diskusjon om hvilke tilnærminger som er best egnet for bedre arbeidsinkludering av personer som står utenfor arbeidslivet. Opprustningstilnærmingen er den mest vanlige i Norge: For å fremme overgang til ordinært arbeid skal den enkelte klargjøres før det er aktuelt med en jobb. Brukeren skal rustes opp for å matche krav og forventninger på arbeidsmarkedet. Hovedinnsatsen foregår før jobb i form av kurs og trening, og gjerne med kjeding av flere tiltak i en trappetrinnsliknende prosess. Man tenker seg at den enkelte først må være tilstrekkelig kvalifisert for det ordinære arbeidsmarkedet.
Selv om denne tilnærmingen kan fungere bra for noen, er det godt dokumentert at den ikke har gitt særlig store effekter i form av økt sysselsetting for mennesker med store og sammensatte problemer. Mye tyder på at «opprustningstilnærmingen» til og med kan ha en «innlåsingseffekt». De som kunne ha kommet i jobb er isteden på tiltak, slik at opprustningsbestrebelsene heller skaper avstand enn nærhet til det ordinære arbeidslivet.
Motstykke til «opprustningen» er en integrert tilnærming. Her legger man vekt på rask utplassering på vanlige arbeidsplasser, og utnytter mulighetene der for å utvikle arbeidsevne og ferdigheter. Man kan lettere identifisere de problemene det bør gjøres noe med, slik at opplæringen kan skreddersys i henhold til det som trengs i nettopp denne jobben. Opplæring og trening starter i tilknytning til konkrete arbeidsoppgaver. Tett oppfølging omfatter bistand i arbeidssituasjonen og i å håndtere sosiale og oppgavemessige utfordringer. Det handler ikke kun om bistand til den enkelte, men om oppfølging og tilrettelegging i den arbeidssituasjonen den enkelte befinner seg i, noe som like gjerne kan handle om bistand til arbeidsgiver og kolleger. Eller det kan dreie seg om å sette sammen arbeidsoppgaver som fortløpende matcher den enkeltes arbeidsevne og utvikling.
Det er godt dokumentert at den integrerte tilnærmingen har bedre resultater enn den gradvise tilnærmingen for arbeidssøkere som har store psykiske problemer og et stort bistandsbehov. Forskning har vist at ordinære omgivelser, hverdag og arbeid i felleskap med alminnelig friske folk er viktige arenaer for å friskne til. Ved å jobbe på en ordinær arbeidsplass beveger man seg ut av den sykdomsfokuserte terapeutiske livsverden og inn i en verden hvor man får en annen status, selvtillit og følelsen av å bli verdsatt og delaktig i et fellesskap. Selv om det å jobbe på en ordinær arbeidsplass kan være krevende, gir utfordringene også muligheter for å lære å takle vanskeligheter. Tilfriskningen er altså ikke en nødvendig forberedelse til arbeidslivet. Tvert om, bedringen skjer gjennom den aktuelle sosiale integreringen og normaliseringen i det ordinære arbeidslivet.
Målgruppene for KVP har ofte både psykiske, somatiske og sosiale problemer samtidig. Ikke bare har mange dårlig psykisk helse, men de opplever også negative forventninger fra omgivelsene, de har lav selvtillit, dårlig økonomi og dårlige sosiale nettverk. Mange har tidligere deltatt i kurs og tiltak uten at dette har ført dem videre til jobb. Forskningen har vist gode resultater med integrerte tilnærminger for mennesker med dårlig psykisk helse. Mye tyder på at også personer på KVP kan ha nytte av tilnærminger hvor man raskt kommer ut på vanlige arbeidsplasser.
KVP startet opp i takt med etableringen av de enkelte Nav-kontorer i 2008. Den første fasen var preget av usikkerhet og frustrasjon, ikke minst på grunn av de mange nye oppgavene ansatte hadde fått ved de nyetablerte lokalkontorene. Kommunene hadde ansvar for KVP og dermed ble KVP organisert slikt at det først og fremst var de kommunalt ansatte i Nav, altså de som var vant til å jobbe sosialfaglig, som fikk oppfølgings- og veiledningsansvar for KVP-deltakerne. Ettersom KVP skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking, måtte KVP-veiledere ha kompetanse på arbeidsmarkedsorienterte virkemidler og kontakt med arbeidslivet. De kunne ikke lenger bare jobbe sosialfaglig, men måtte også ha kunnskap om arbeidsmarkedet på områder som tidligere ble dekket av andre etater, særlig Aetat. Men fordi mange KVP-veiledere ikke hadde denne kompetansen fikk KVP et større fokus på «aktivitet», «livskvalitet» og brukerens behov for struktur i hverdagen enn på samarbeid med næringslivet og fokus på praksis og jobbsøking i ordinært arbeid. Å legge til rette for erfaring og læring på vanlige arbeidsplasser, kombinert med tett oppfølging, vil være en viktig forutsetning for at KVP-deltakere faktisk skal få og beholde en jobb, og ved dette også få økt livskvalitet. Det forutsetter naturligvis at man ikke bare utplasserer deltakere på praksisplasser og håper på det beste, eller skyver ansvaret over på virksomhetene, men sørger for proaktiv oppfølging som fremmer kvalifisering i arbeidsforholdet.
Nav-veiledernes oppfatning syntes å være at KVP-deltakerne er «for svake for» og «står langt fra arbeidslivet». Dette gir sterke insentiver til å legge innsatsen til skjermete arenaer og på opprustning av den enkelte gjennom en kjede av tiltak. I og med at man ikke har tro på at metodisk bruk av ordinære arbeidsplasser kan fungere for denne målgruppen, har man heller ikke etablert de nødvendige relasjonene med arbeidslivet eller tatt i bruk etablert metodekunnskap om tett oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen, slik den integrerte tilnærmingen forutsetter. Man velger heller å gjøre det man kan fra før, «opprustning», kurs og arbeidstrening i skjermet virksomhet. Sjansen er dermed stor for at resultatet av KVP for mange blir mer en tiltakskarriere enn en arbeidskarriere.
Arbeidsmarkedsorienteringen økte etter hvert i KVP, men den integrerte tilnærmingen står fortsatt svakt og «opprustningstilnærmingen» er det dominerende perspektivet. Det viktigste inkluderingsprinsippet er det som mange medarbeidere i Nav og tiltaksarrangører erfaringsmessig stritter mest imot: at også de med sterkt nedsatt arbeidsevne skal få hensiktsmessig og riktig bistand til å komme raskt ut på en arbeidsplass. For det er der hovedtyngden av kvalifiseringen bør settes inn, i praksis på akkurat samme måte som ved all annen tilpasset opplæring og tilrettelegging på arbeidsplassen. Vi hører ofte at «ting tar tid» og at «vi må skynde oss langsomt» som begrunnelser for å utsette bruken av vanlige arbeidsplasser. Poenget er ikke at man skal bruke mindre tid eller stresse deltakerne, men å flytte tidsbruken ut i virksomhetene, slik at den sosialfaglige innsatsen i KVP blir en del av tilretteleggingen og den individuelle oppfølgingen i det ordinære arbeidslivet.
(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)
Dette er andre kronikk i en serie på tre basert på boka «Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform». I: Alm Andreassen & Fossestøl (red) (2011). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Neste og siste kronikk i denne serien kommer i LO-Aktuelt nr. 8.
Den første kronikken i serien «Nav ved et veiskille» sto i LO-Aktuelt nr 6/2010.
Dette er andre kronikk i en serie på tre basert på boka «Nav ved et veiskille. Organisasjonsendring som velferdsreform». I: Alm Andreassen & Fossestøl (red) (2011). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Neste og siste kronikk i denne serien kommer i LO-Aktuelt nr. 8.
Den første kronikken i serien «Nav ved et veiskille» sto i LO-Aktuelt nr 6/2010.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin