Jarle Nordby, leder Postens Arbeiderpartilag

Både departementets og postfolkenes utredere er enige om at eventuelle tiltak fra EUs side mot Norge vil måtte begrenses til det område direktivet omhandler, det vil si brevpost. Den eneste konsekvens vil i så fall bli at Posten Norge AS må gi opp eierskapet av pengesluket City Mail Sweden, og det er ingen ulempe for den som er interessert i Posten Norges positive balanse.

Politisk er konsekvensene per definisjon usikre, fordi reservasjonsretten i EØS-avtalen ikke har blitt brukt tidligere. Dersom vi gir avkall på en debatt basert på følelser og forhåndskonklusjoner tilsier en nøktern analyse at reservasjonsretten kan brukes mot postdirektivet uten risiko for negative politiske konsekvenser fra EUs side. Saken er tross alt liten for EU både politisk og i økonomisk verdi, mens EØS-avtalen representerer en betydelig verdi for EU. Lederen for LOs kontor i Brussel støtter denne vurderingen.

Det må allikevel påregnes ubegrunnede kompensasjonskrav fra enkelte EU-land ved en slik anledning, og da særskilt fra Sverige, hvor Posten Sverige lenge har irritert seg over Posten Norges satsing på City Mail Sweden.

Det tyske nasjonale postselskapet Deutche Post har nå tatt en strategisk avgjørelse om og ikke gå inn i andre nasjonale selskapers brevpostmarkeder, med den begrunnelse at DP ikke ønsker å satse i et fallende marked, men vil forsvare sitt hjemmemarked. Her i Norden er risikoen ved implementering av postdirektivet stor for at Posten Sverige/Posten Norden etablerer en tilsvarende satsing som City Mail Sverige i Norge. Selvfølgelig kommer dette til å bli et like stort tapsprosjekt som det norske. Her burde de nordiske postsel-

skapene – og særlig Posten Norge AS – ta lærdom av Deutche Posts kloke beslutning.

De grundige utredninger som foreligger i saken har ikke frembrakt noen gode grunner for at direktivet bør implementeres i Norge. Derimot finnes en rekke gode grunner for at postdirektivet ikke bør implementeres:

– Næringslivets og privatmarkedets fortsatte behov for gode posttjenester i hele landet i årene fremover.

– Hensynet til de betydelige verdier i offentlig eie som er bygd opp i Posten Norge AS.

– Det urimelige i at private aktører de facto skal subsidieres av skattebetalerne (med inntil 2, 5 MRD NOK p.a.).

– Risikoen for forverrede lønns- og arbeidsvilkår i Norge, og innføring av den brutale sosiale dumping vi har sett i Tyskland i forbindelse med innføring av direktivet (en av ti midlertidige ansatte i full stilling har rett til tysk sosialstønad pga lav inntekt).

– Hensynet til Posten Norge AS, som må fortsette pågående omstilling i årene fremover.

Det er dermed all grunn til å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet, og regjering og storting kan trygt gjøre dette.

Imidlertid må bruk av reservasjonsretten vurderes i forhold til norsk innenrikspolitikk. Her er forholdet mellom regjeringspartnerne og hensynet til kommunevalget 2011 viktige elementer. Vi mener at en begrenset bruk av reservasjonsretten i denne spesifikke saken vil gi større oppslutning om og legitimitet til EØS-avtalen. Det vil bli demonstrert at reservasjonsretten i EØS-avtalen er reell, men også at bruk av reservasjonsrett er et alvorlig tiltak, som bare kan benyttes dersom svært gode grunner – nasjonale interesser – taler for det.

Arbeiderpartiet – og kanskje Arbeiderpartiets landmøte i april – er loddet som avgjør denne saken.

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)