Han dukket opp uanmeldt, som Jens Stoltenbergs gave til de 300 delegatene.

Nestleder Helga Pedersen hadde akkurat avsluttet en 45 minutter lang tirade mot Høyres velferdspolitikk, med privatisering og skattelette, da Stoltenberg ba om ordet, utenom tur, som møtelederen sa.

Stoltenberg hadde salens fulle oppmerksomhet for å si det mildt, og den ble ikke mindre av at han kom med en liten bemerkning om at også Gro Harlem Brundtland tok ordet utenom tur på landsmøtet i 1992. Hun kunngjorde da at hun trakk seg som partileder.

Det begynte å rykke litt i flere av delegatene, men da partilederen med sitt aller feteste og bredeste glis inntok talerstolen, skjønte alle at noe eksepsjonelt godt var på gang.

Best når det gjelder

Og det var noe helt annet og uendelige mye mer populært enn egen avgang Stoltenberg skulle kunngjøre. Han presenterte gjesten som en som kunne noe om lagsspill, fellesskap og det å være best når det gjelder.

– En mann med ideer og visjoner, en som skal inspirere oss, en av de mest kjente nordmenn, og en som spiller på vårt lag: Ta vel imot OLE GUNNAR SOLSKJÆR!

Salen eksploderte i hyl og jubel, det ble så mye at Stoltenberg måtte be de tillitsvalgte vennligst ikke klappe mer for Ole Gunnar enn for ham.

Solskjær viste at han kunne mer enn å score mål på lissepasninger. Han så seg rundt i den rødkledde salen i Folkets Hus og sa kjapt at omgivelsene minnet ham om Old Trafford, bare at Alex Ferguson, sjefen over alle sjefer, var erstattet av Jens.

Solskjær kalte seg en enkel fotballmann fra Kristiansund, uten kunnskap om politikk, men mente likevel at de to aktivitetene hadde mye til felles: mange mennesker, lagarbeid og målbevisst, hard innsats mot et felles mål.

Bare når vi vinner

Fotball er artig, sa Molde-treneren, men bare når vi vinner, men vinne gjør vi bare sammen.

– Enkeltspillere kan vinne kamper, mens lag vinner trofeer og mesterskap. Det er som å vinne valg. Alle spissene er viktige - Jens, Raymond, Anne-Grethe, Helga og Jonas. De kan inspirere, men det er opp til dere å vinne. Dere kan ikke skylde på Jens hvis det ikke går, forkynte Solskjær.

Han måtte riktignok erkjenne at Molde ikke hadde vunnet spesielt mye under hans ledelse, faktisk ingen av kampene så langt, men han lovet å komme sterkere tilbake.

– Det forplikter å være tillitsvalgt. Dere får alle sjansen til å skinne. Jens kan inspirere, men dere må levere når sjansen er der, formanet Solskjær og krydret budskapet med anekdoter fra sine mange opphold på benken, men også sine eksplosive og ofte utslagsgivende sluttminutter foran motstanderens mål.

– Stoltheten av å trekke på seg ManU-trøya kan kanskje sammenlignes med å være tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Vi måtte gi 100 prosent, 99 ble ikke godtatt. Min oppfordring til dere er: Stå på! (ANB-NTB)