Målet er at de som trenger hjelp på sykehus skal få det, men de som kan få bedre hjelp i nærheten av hjemmet sitt, skal få det og slippe å dra til sykehus.

Kommuner og sykehus skal samarbeide slik at pasientene kan skrives ut tidligere ved at kommunene tar ansvaret for utskrivningsklare pasienter. For at kommunene skal klare dette, overføres 5 milliarder kroner fra helseforetakene til kommunene.

Det foreslås også at det skal bygges ut akuttplasser i distriktene og lokalmedisinske sentre. Det slås fast at disse ikke skal erstatte lokalsykehus.

Plikt til å samarbeide

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier at kommuner og sykehus får plikt til å samarbeide slik at utskrivningsklare pasienter ikke blir liggende på sykehus fordi de ikke kan få hjelp i hjemkommunen.

Samarbeidsavtalen sier også at pasientene skal behandles i kommunene dersom de får et like godt, eller bedre tilbud enn på sykehus.

Helseministeren vil gjerne berolige skeptikere som frykter at folk ikke vil få behandling på sykehus fordi det vil koste kommunene penger.

– Det er fortsatt legene som skal avgjøre dette, basert på medisinske behov, akkurat som i dag. Rådmannen eller økonomisjefen i kommunen har ingenting de skulle ha sagt, sier Strøm-Erichsen.

Må ha døgntilbud

Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon.

Pasientene skal få større rett til medvirkning både når det gjelder hjelp i hjemmet og ved tildeling av sykehjemsplass. Fylkesmannen skal være felles klage- og tilsynsinstans for alle tjenester.

Forebygging er et gjennomgangstema i regjeringens forslag. Helseministeren la stor vekt på dette da hun presenterte innholdet i reformen på Frisklivssentralen i Modum. Stedet har hatt stor suksess med lavterskeltilbud til folk i alle aldre og med ulike behov.

– Det er billig og enkelt, men det virker, sier leder Jorunn Killingstad.

I den nye loven om folkehelsearbeid får kommunene plikt til å finne ut hvilke helseutfordringer de har, og å gjøre noe med dem. Lokalpolitikerne får et mye større ansvar enn de har i dag.

– Vi vil utjevne de store helseforskjellene som eksisterer. Bare i Oslo skiller det tolv års forventet levealder mellom noen av bydelene. Det er veldig alvorlig og en utfordring vi nå tar tak i, sier Strøm-Erichsen.

Hun sier at det grunnleggende prinsippet i den nye folkehelseloven er å «tenke helse i alt vi gjør», både for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.

Samarbeider med KS

I forbindelse med helsereformen har Helse- og omsorgsdepartementet og kommunenes interesseorganisasjon KS inngått en intensjonsavtale om å samarbeide om gjennomføringen av samhandlingsreformen.

Strøm-Erichsen avviser kritikken om at innføringen av reformen går for fort. KS har tidligere vært bekymret for tempoet.

– Vi har tatt veldig mange små steg, men nå er tiden inne for det store spranget. Jeg tror mange kommuner ville føle seg tilsidesatt hvis de ikke fikk være med. Vi har jobbet med dette lenge, og jeg er trygg på at de er forberedt, sier helseministeren.

Tror på bedre tilbud

I en pressemelding sier KS at samhandlingsreformen legger til rette for å gi innbyggerne et enda bedre helsetilbud.

– Vi er glad for at regjeringen styrker kommunehelsetjenesten slik at kommunene kan bygge opp gode helsetjenester der folk bor, sier KS-leder Halvdan Skard.

KS mener at den største utfordringen for kommunene vil være tilgangen på relevant kompetanse.

– Flere oppgaver og større ansvar vil føre til et stort behov for styrket kompetanse, sier Skard. (ANB-NTB)