Dette vedtok landsmøtet i Ap søndag, i tillegg til hovedsakene om å si nei til EUs postdirektiv og å legge ned pelsdyroppdrett i Norge.

Arbeiderpartiet vil beholde de regionale helseforetakene, men styrke den politiske kontrollen. Landsmøtet forsvarer reformen som førte til at staten overtok som sykehuseier for ti år siden.

Statlig eierskap

– Resultatene taler for et fortsatt statlig eierskap og at de sentrale pilarene i sykehusreformen videreføres. Foretaksmodellen kan likevel forbedres, heter det.

Landsmøtet sier at den lokale forankring ikke er god nok og at styrene bør evalueres. Det bør også bli en fastere ordning for dialog og vurderes om de ansattes rett til medbestemmelse er godt nok ivaretatt.

Signalene til de regionale helseforetakene skal gis gjennom statsbudsjettet, de årlige oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Stortinget skal få en årlig orientering om utviklingen i spesialisthelsetjenesten.

Det viktigste punktet i uttalelsen om sykehusene er at de regionale helseforetakene skal evalueres med særlig vekt på rolle, størrelse, funksjon og hvordan styrene fungerer.

Det er på dette området debatten har rast de siste månedene, og landsmøtet krever en total gjennomgang av hele strukturen i sykehusnorge, dog uten å forkaste foretaksmodellen.

Landsmøtet vil også at det skal holdes hyppigere foretaksmøter for å bedre den politiske styringen.

Bedret kollektivtilbud

Staten skal bidra mer til drift og investeringer i kollektivtilbudet i de største byene.

Representanter fra de største byene hadde slått seg sammen og fikk et stort flertall for større statlig satsing på kollektivtilbudet.

– Den sterke befolkningsveksten i de store byene de neste 20 årene skaper ekstraordinære transportbehov, sa fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik, da han lanserte forslaget.

Prognoser viser at det daglig vil bli rundt 2 millioner flere reiser i de ni største byområdene i 2030 enn i 2010. Ap-landsmøtet ønsker derfor at kollektivtransporten skal ha en fullverdig plass i Nasjonal transportplan (NTP) for årene 2014-2023, spesielt for å møte utfordringene i de største byene.

Mer av tippemidlene til idrett

Arbeiderpartiets landsmøte vil styrke idretten og øker gradvis andelen av overskuddet fra Norsk Tipping til 64 prosent.

Samtidig skal forpliktelsene i kulturløftet stå ved lag, og én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur i 2014.

Landsmøtet ber regjeringen komme med en plan for en slik endring av tippenøkkelen i den varslede stortingsmeldingen om den statlige idrettspolitikken.

Den såkalte grasrotandelen skal videreføres. Den gir brukerne av Norsk Tippings ulike spill innflytelse over en del av overskuddet. Inntil 5 prosent av den enkeltes innsats kan øremerkes til et spesielt lag eller forening.

I 2010 ble 224 millioner kroner kanalisert direkte til lag og foreninger gjennom denne ordningen. (ANB-NTB)