– Norge må være forberedt på at deler av EØS-avtalen blir suspendert, sier han.

Dersom regjeringen bruker reservasjonsretten og avviser postdirektivet, vil den få omtrent ett år på seg til forhandlinger med EU, tror Sejersted, som er professor i europarett ved Universitetet i Oslo.

Han sier situasjonen etter et nei til postdirektivet vil være mer dramatisk rent EØS-rettslig enn om Norge hadde reservert seg mot datalagringsdirektivet.

Grunnen til det er at postdirektivet, ifølge Sejersted, berører kjernen av EØS-avtalen. Det gjorde ikke datalagringsdirektivet, som var mer i ytterkanten av avtalen.

– Stor betydning

– Å reservere seg mot datalagring ville ikke nødvendigvis fått så store konsekvenser, rett og slett fordi datalagringsdirektivet ikke berører så mange andre områder av EØS-avtalen, sier professoren.

– Postdirektivet derimot, går til kjernen av hva EØS-avtalen handler om. Det å reservere seg mot dette direktivet kan få betydning for substansielle deler av EØS-avtalen, sier Sejersted til NTB.

Han minner om at postsektoren allerede er delvis liberalisert, og at Norge så langt har vært med på denne delvise liberaliseringen gjennom første og andre postdirektiv.

– Tungt for UD

Dersom Norge nå sier nei til tredje postdirektiv, vil det gjelde frister for den videre prosessen. Norge får antakelig ett år på seg til forhandlinger med EU, tror Sejersted.

– Oppnås ikke enighet innen fristens utløp og Norge fortsatt reserverer seg, kan deler av EØS-avtalen stå i fare for å bli suspendert, sier Sejersted.

Han tror dette vil gjelde første og andre postdirektiv.

– Posten har dratt nytte av liberaliseringen som er gjennomført så langt i kraft av første og andre postdirektiv. Selskapet har offensive interesser i andre EU-land. Disse interessene kan nå være truet, sier professoren.

Dersom regjeringen følger opp Ap-landsmøtets vedtak, bør Utenriksdepartementet og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) bruke tiden godt for å minimere skadevirkningene for EØS-avtalen. Jeg tror UD vil få en tung tid, sier Sejersted.

Tror ledelsen finner utvei

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen tror Ap-ledelsen vil forbigå Ap-landsmøtets nei til postdirektivet og sørge for at direktivet blir innført i Norge.

– Kjenner jeg Arbeiderpartiets ledelse rett, kommer den til å sørge for at postdirektivet blir innført. De kommer elegant til å sørge for å forbigå Ap-landsmøtets vedtak, sier Frp-lederen til NTB.

Siv Jensen sier hun synes det er underlig at Ap-landsmøtet har sagt nei til postdirektivet, fordi det allerede i dag stedvis er innført konkurranse på posttjenester i Norge.

– På de områdene konkurranse er innført, har vi fått bedre posttjenester. Det å være livredd for konkurranse er derfor underlig, men det er typisk Ap. Arbeiderpartiet er for monopol, er tilhenger av kontroll og veldig lite for konkurranse og marked, sier Frp-lederen, som legger til at det tydeligvis ikke har vært mulig å nå fram overfor Ap-landsmøtet med saklige argumenter i debatten om postdirektivet.

– Men jeg har erfaring med at det ikke er mulig å nå fram overfor Ap med saklige argumenter når det gjelder konkurranse. Så jeg er ikke veldig overrasket, sier Jensen.

– Meningsløst nei

– Det er en myte at postdirektivet vil svekke posttilbudet i Norge, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen.

– Arbeiderpartiet sier nei til et direktiv som gir mer konkurranse innen posttjenester, mens datalagringsdirektivet og omfattende overvåking av alle nordmenn ønskes velkommen. Det er absurd når LOs interesser settes foran nasjonens, sier Elvestuen.

Han mener det er fullt mulig å beholde kvaliteten i postombæringen med direktivet, og at et nei innebærer svekkede muligheter for Posten til å konkurrere utenfor Norges grenser.

– Dette viser samrøre mellom Ap og LO på sitt verste. Det er altså viktigere for denne regjeringen å unngå konkurranse mellom selskaper enn å unngå overvåking av norske borgere, sier Venstre-nestlederen.

– Betyr lite for Posten Norge

– Et nei til EUs postdirektiv er først og fremst en politisk sak. For Posten Norge vil det ikke få store konsekvenser, sier konsernets styreleder Arvid Moss.

Han utelukker ikke at en gjennomføring av søndagens vedtak på Aps landsmøte kan føre til at Postens selskap i Sverige blir utelukket fra å delta i konkurransen om noen av tjenestene, men han tar ikke det så tungt

Moss opplyser at Posten Norge trakk seg ut av tilsvarende virksomhet i Danmark fordi selskapet ikke klarte å tjene penger på det.

Han sier til NTB at direktivet bare omfatter distribusjon av brev under 50 gram.

– Det er i Norge en tapsbringende virksomhet, men så lenge politikerne pålegger oss å omdele post seks dager i uken, får vi dekket underskuddet over statsbudsjettet, sier styrelederen.

– Utfordringen for Posten som bedrift er at volumet på brevpost stadig synker fordi personer og bedrifter mer og mer benytter seg av elektronisk post. Med synkende volum og fortsatt politiske krav om å levere post seks ganger i uken over hele landet, vil tapene bare øke. Og det må dekkes over statsbudsjettet, sier Moss. (ANB-NTB)