Arbeidervern - før og nå
En gang ga arbeidsgiverne blaffen i arbeidervern. I dag står det i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.
23. oktober 1889 streiket 100 fyrstikkpakkersker ved fabrikkene ved Bryn og Grønvold i Kristiania. Årsaken til streiken var en lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men ifølge Øyvind Bjørnson, forfatteren av boka “100 år for bedre arbeidsmiljø” (Tiden forlag 1993), ble mer enn rene tariffspørsmål, mer enn kroner og øre, satt på dagsorden.
Bjørnson skriver: “Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjonen, og de elendige sanitære og hygieniske forholdene, spilte til å begynne med en underordnet rolle, selv om pakkerskene i oppropet la vekt på at arbeidet var skadelig og helsenedbrytende. Først under streiken fikk arbeidsmiljøet betydning. Uhyggelige forhold ble avdekket. Det ene skrekkbildet avløste det andre. Publikum reagerte med avsky, ikke minst fordi det var framtidige mødre som ble rammet.”
Fyrstikkarbeiderstreiken er et relevant bakteppe for fabrikktilsynsloven av 1892, den første arbeidervernloven i Norge. De viktigste sakene i denne loven er bestemmelsene om arbeidstid og en viss regulering av barnearbeid.
For barnearbeidet var utbredt. I 1873 var om lag 8 prosent av arbeidskraften i norsk industri barn under 15 år. I tobakksindustrien var 45 % av arbeidsstokken barn, i fyrstikkindustrien 30 %. I tiårene fram mot fabrikktilsynsloven gikk andelen noe ned. Bjørnson anslår at på 1870-tallet jobbet 3300 barn i industrien, i 1891 var det om lag 2000 og i 1910 om lag 1600.
Hva er så arbeidervern? Jo, ifølge Henning Jakhelln, arbeidsrettsekspert og professor emeritus, er arbeidervern regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø, herunder de regler som har betydning for å verne om liv og helse. Reglene tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne.
Loven av 1892 ble avløst av fabrikktilsynsloven av 1909. Den omfattet også håndverksvirksomhet av en viss størrelse. 1909-loven ble avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av 1915. Denne loven inneholder regler for normalarbeidsuke, de første overtidsbestemmelsene og 10-timersdagen. 8-timersdagen ble først gjennomført i 1917.
19 år senere kom arbeidervernloven av 1936. Året før hadde vi fått Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, og Johan Nygaardsvold var statsminister for Arbeiderpartiets andre regjering. Det politiske klima var med andre ord arbeidervennlig. 1936-loven lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie, mens arbeidervernloven av 1956 ifølge Jakhelln konsoliderte rettsutviklingen. 1956-loven hadde også sterkt fokus på arbeidsulykkene.
Så kom de radikale og politiserte 1970-årene. Sjølsagt ble 70-tallet også reformenes tiår i arbeidslivet. Og som kronen på verket Arbeidsmiljøloven av 1977, den Børre Pettersen kaller grasrotas lov. Men politisk kontroversiell var den i sin tid fordi den grep sterkt inn i arbeidsgivers styringsrett. Allerede i 1969 vedtok LO i sitt handlingsprogram at arbeidet med ny arbeidsmiljølov skulle starte.
Hva er så nytt med Arbeidsmiljøloven av 1977? Jo, det skulle bli like morsomt å jobbe som å danse – det var lov å trives på jobben. Det kom bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Dessuten kom det regler om at hovedverneombudet i særskilte situasjoner kan stanse en virksomhet og at vernetjenesten har krav på 40-timers grunnopplæring i HMS – betalt av arbeidsgiver.
Senere er det også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er siden 1970 lovfestet i folketrygdloven. Ved revidering av arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet.
Men også bokstav a) i lovens formålsparagraf er interessant. Der står det at lovens formål er “å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.”
Med andre ord: Arbeidslivet skal gjøre oss friskere!
I Store Norske Leksikon skriver Jakhelln blant annet følgende: “Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelsen kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de tillitsvalgte.”
I dagens moderne arbeidsliv har vi fått en arbeidsmiljølov som de fleste andre nasjoners arbeidstakere bare kan misunne oss. Vi er kommet så langt at mange ordinære tariffspørsmål også er et arbeidsmiljøspørsmål. Da er det også på høy tid at alle arbeidsplassers vernetjenester får den oppmerksomhet den fortjener. Og ikke blir glemt når viktige beslutninger skal tas. Verken av arbeidsgivere eller av de tillitsvalgte.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer