HENRIK HELENIUS

Vanligvis er finske valgkamper både udramatiske og kjedelige. I årets valgkamp har det vært ganske annerledes. Ikke siden den fascistiske Lappobevegelsens glansdager på 1930-tallet har finsk politikk vært preget av så mange provokasjoner, så mye hat og så mange direkte trusler. Rapporter forteller at politikere er truet på livet, valgmateriell er ødelagt og flere valgarrangementer er forstyrret av motstandere.

Ifølge den finlandssvenske dagsavisen Hufvudstadsbladet ser politiet alvorlig på truslene. Ettermiddagsavisen Iltalethi mener Finland står foran et mer hatefullt valg enn noen sinne tidligere. Det er riksdagsvalg søndag.

Med Hitler-bart

En av dem som har fått gjennomgå, er Senterpartiets kvinnelige statsminister Mari Kiviniemi. Dyrevernaktivister har byttet ut partiets valgplakater med statsministerens portrett med bilder der det pipler blod ut av munnvikene hennes, og med teksten: «Vil du ha dyr i små bur. Det vil også jeg.» Aktivistene har i flere år protestert mot pelsdyrnæringen som de vil totalforby.

Kristeligdemokratene ledes også av en kvinne, Päivi Räsänen. Mange bilder av henne har fått påmalt Hitler-bart og hakekors. De groveste utfallene i valgkampen har vært så omfattende at finske myndigheter mener det kan være systematisk sabotasje som ligger bak. Lederen i Samlingspartiet, som tilsvarer Høyre i Norge, finansminister Jyrki Katalainen, har uttrykt dyp uro fordi vold og uro har kastet mørke skygger over riksdagsvalget.

I den nordfinske byen Uleåborg ble Samlingspartiets valgbod nylig angrepet av pøbler. Episoden gikk så langt at politiet grep inn og måtte bruke håndjern på flere personer.

Riksdagskandidater med innvandrerbakgrunn har på valgmøter blitt utsatt for grove rasistiske tilrop.

Sosial uro

Til Iltalethi sier Teivo Teivainen, professor i global politikk ved universitetet i Helsingfors, at han opplever de voldsomme innslagene i valgkampen som et utslag av frustrasjon og økte motsetninger i det finske samfunnet. Blant årsakene til den spente stemningen i årets valgkamp peker han på arbeidsledighet, at økonomiske problemer i EU også rammer Finland, innvandringsspørsmål og populistpartiets Sannfinnenes sterke framgang. Framtredende sannfinner har blant annet gått hardt ut mot finlandssvenskenes posisjon og at svensk fortsatt er et offisielt språk i landet.

Flere observatører peker på et kjent fenomen fra mange land: Sårbare minoritetsgrupper pekes ut som syndebukker for negative utslag i samfunnet. En del finner har allerede begynt å betrakte Sannfinnene å være i mykeste laget og veltilpassede og har derfor søkt seg til mer ytterliggående alternativer. (ANB)