JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

I ryggmargen på en EU-byråkrat

Da jeg var i Brussel i oktober i fjor traff jeg Alan Seatter, og det var jo interessant.

torgny.hasaas@lomedia.no

Alan Seatter var direktør med ansvar for forholdet til blant andre EFTA-landene i det som kaltes DG Relex. Han foreleste på et kurs for norske journalister hvor jeg deltok.

Seatter hadde ansvaret for forholdet mellom EU og Norge. Blant annet ledet han forhandlingene mellom EU og Norge om EØS-kontingenten, og han hadde en klar holdning til implementering av EUs regelverk i Norge: «Få det på plass».

Da vi møtte Seatter, var det spørsmålet om alkoholreklame på TV som var et av de aktuelle spørsmålene. Her var det ikke noe prutningsmonn, og med engelsk overklassearroganse viste han tydelig irritasjon over at saken ikke var løst for lenge siden.

Men det som konstant lå under Seatters holdning var at hele EØS skal ha et felles regleverk. En hver ulikhet i regleverket er som sand i maskineriet.

Nå er det ikke Seatter og DG Relex som Norge møter til forhandlingene om reservasjon mot EUs 3. Postdirektiv. 1. desember i fjor etablerte EU sin nye utenrikstjeneste som på engelsk heter: European External Action Service (EEAS). Så vidt jeg har skjønt kommer forhandlingene til å bli ledet av direktør Giuanluca Grippa. Grippa er direktør for EEAS’ avdeling for Vest-Europa

Men det er ikke noen grunn til å tro at Grippas holdninger til EU-regelverket vil være annerledes enn det Seatter står for. For EU-kommisjonen er en hver ulikhet i regleverket en uting.

Formelt sett vil det være mulig for EU å suspendere deler av EØS-avtalen når Norge (det vil formelt sett være Efta) ber om å reservere seg mot EUs 3. postdirektiv.

Men å trekke inn flere saker i disse forhandlingene enn det som er nødvendig, vil stride mot EU-kommisjonens ryggmargsrefleks. EU-byråkratene ønsker færrest mulig unntak. De har registrert at det blir et veto mot postdirektivet. Den «skaden» har allerede skjedd.

Det er lite trolig at EU-kommisjonen vil forsøke å øke skadene. De vil gjøre det de kan for å minske den.

Annonse
Annonse