Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

Bussjåfør Stein Arild Githmark stevnet bedriften for usaklig oppsigelse og vant jobben sin tilbake, ble tilkjent 150 000 kroner for økonomisk tap og 75 000 kroner for ikke-økonomisk tap, og ble i tillegg tilkjent saksomkostningene. På ett eneste punkt har retten gitt selskapet medhold, nemlig i at Githmark parkerte sin privatbil på feil sted inne på bedriftsområdet.

Dommen fra Aust-Agder tingrett er et kroneksempel på hvordan en bedriftsledelse ikke er i stand til å takle frustrasjon hos et verneombud, men i stedet verner om seg sjøl og alle feilene de har gjort.

I skrivende stund er ikke dommen rettskraftig.

Stein Arild Githmark har jobbet i bedriften siden 1969, kun avbrutt av to år, tidlig på 1970-tallet, da han jobbet som lastebilsjåfør på Arendals bryggeri. I 1969 var han 15 år gammel og begynte som billettør i busselskapet, og da han endelig kunne begynne som bussjåfør gjorde han det.

Fram til 15. februar 2009, altså 40 år etter at Githmark begynte i bedriften, gikk alt på skinner. Aldri hadde han fått så mye som en skrape av bedriften, og godt likt var han av kolleger og passasjerer. Fagorganisert i Norsk Transportarbeiderforbund har han vært like lenge som han har jobbet. I dommen slås det fast at Githmark «har bidratt positivt til selskapets omdømme utad, ved å ha blitt omtalt i lokalpressen som en bussjåfør kundene har satt pris på.»

Githmark hadde vært hovedverneombud i ti år da han søndag 15. februar 2009 ble innkalt til et krisemøte på jobben. «Vaskehallen», en bygning som besto av en hall for rengjøring og klargjøring, og verksted og servicehaller, hadde nettopp brent ned til grunnen. Brannårsaken er fortsatt ikke klarlagt.

På dette møtet, der mange fra ledelsen deltok, i tillegg til den hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Githmark, startet den mer enn en to år lange perioden der Githmark har fått merke hva det vil si å legge seg ut med ledelsen i Nettbuss Sør.

Det er ingen tvil om at hovedverneombudet kom med kraftfulle meldinger til ledelsen, var opprørt, sint og aggressiv under møtet. Githmark stemplet ledelsen som feig og uansvarlig, fant aldri roen og forlot møtet i sinne. Brannen var en alvorlig sak for hovedverneombudet. Mange tekstmeldinger og telefonsamtaler fra kolleger denne formiddagen vitnet om at mange andre også var opptatt av hva som hadde skjedd. Hovedverneombudet følte ansvar og greide ikke helt å styre sinnet.

En som sjøl har vært tillitsvalgt og hovedverneombud har ingen problemer med å skjønne Githmarks utbrudd og raseri. Og ved en slik dramatisk hendelse som en brann, er det mulig å forstå at ledelsen tar til motmæle i øyeblikket. Men at ledelsen i en så stor bedrift som Nettbuss Sør ikke kommer på andre tanker enn det de gjorde dagen etter brannen er ikke lett å skjønne. Diskusjonene ledelsen hadde etter søndagsmøtet, og valgene de ble enige om, vet de bare sjøl innholdet av. Kloke var valgene ikke - det kan vi lese av dommen fra Aust-Agder tingrett.

Dagen etter måtte nemlig Githmark møte opp i bedriftshelsetjenestens lokaler fordi ledelsen i bedriften mente han hadde vært ruspåvirket på søndagsmøtet. Det ble presentert et Akan-opplegg for Githmark – en mann som aldri hadde vært mistenkt for å ha et alkoholproblem. Bedriften fratok også Githmark vervet som hovedverneombud, forteller hovedtillitsvalgt Yngvar Venemyr til Transportarbeideren. Han var også på møtet 16. februar.

Buss fikk Githmark heller ikke kjøre lenger, han måtte gjøre andre oppgaver. Hvis han ikke gikk med på disse kravene fra ledelsen, var det eneste alternativet å bli avskjediget.

Hvilken makt trodde ledelsen i Nettbuss Sør de hadde: Ikke bare avskjediger de en mann som ikke hører på dem, men presser et Akan-opplegg på ham uten forutgående advarsler. Og ikke minst avsetter de et hovedverneombud som er demokratisk valgt av arbeidskameratene med en norsk lov å fungere etter.

En bieffekt av at Githmark ble fratatt vervet som hovedverneombud var at han aldri ble innkalt av politiet og brannvesenet for å forklare seg om sitt syn på brannen, en brann han hadde meninger om. Han var jo fra nå av bare et eks-hovedverneombud.

Hva mener tingretten i Aust-Agder om Githmarks påståtte alkoholproblemer? Etter at mange vitner ble ført for retten, de fleste fra ledelsen i Nettbuss Sør, heter det i dommen:

«Retten konstaterer etter dette at det ut over Githmarks uvanlige opptreden på møtet, ikke foreligger holdepunkter for at han her var påvirket. Githmarks opptreden kan imidlertid også forklares ut fra hans psykiske reaksjon på situasjonen. Han hadde i lengre tid påtalt hva han mente var svikt i vernearbeidet, og denne svikten hadde etter hans mening nå gitt seg et dramatisk utslag i brannen. Githmark følte sitt arbeid som hovedverneombud sterkt berørt av hendelsen. Det er vel nærliggende at Githmark i denne situasjonen mistet besinnelsen og at det «toppet» seg for ham, enn at hans opptreden skyldtes påvirkning.»

Nå startet åpenbart et mer planmessig arbeid fra ledelsen for å bygge opp under en oppsigelse av Githmark. Oppsigelsen er datert 1. september 2010.

Vi husker at Githmark aldri tidligere enn 15. februar 2009 var mistenkt eller anklaget for rusmisbruk av bedriftens ledelse. Heller ikke av andre. 16. februar ble det «inngått en avtale» som var håndskrevet og ført i pennen av HR-direktør Elise Hannestad. Ny avtale om Akan ble gjort med bistand av bedriftshelsetjenesten 19. februar, og 18. mars 2009 ble Akan-avtalen ytterligere utvidet. Det ser ut til at bedriften tok grep og jobbet for å nagle Githmark til brudd på Akan-avtalen, slik at de på den måten kunne legge mer i skuffen som underbygde sakligheten av en kommende oppsigelse.

Bedriften krevde å bli holdt orientert og informert om den minste detalj. Og ikke minst var det en kontinuerlig mistenkeliggjøring av Githmark. Men de lyktes ikke. Githmark lot seg ikke presse ut. Han tok kampen. Og vi andre fikk kjennskap til hvordan Nettbuss Sør behandlet en ansatt gjennom 40 år.

Etter at Aust-Agder tingrett har vurdert vitneutsagn og dokumentasjon framlagt i retten gjør den følgende konklusjon i saken om brudd på Akan-avtalen:

«For en så stor og profesjonell bedrift som Nettbuss Sør AS, som ikke var helt ukjent med inngåelse av Akan-avtalen fra tidligere, må det kunne kreves et langt høyere presisjonsnivå i de avtaler som inngås dersom bedriftens forståelse skal kunne legges til grunn. Retten er etter dette kommet til at Githmark ikke brøt Akan-avtalen.»

Også bedriftens sjåførinstruks hadde Githmark brutt, i følge ledelsen. Selskapet har nemlig strengere krav til bruk av medikamenter og rusmidler enn lovgivningen setter, heter det i dommen. Aust-Agder tingrett er klar på at Gitmark «ikke har overtrådt selskapets sjåførinstruks.»

Om en advarsel Githmark fikk for å ha vasket bilen sin, heter det i dommen «at advarselen bygger på et sviktende grunnlag.» Samtidig kommer retten med ramsalt kritikk av bedriftens saksbehandling forut for denne skriftlige advarselen.

Den enstemmige dommen er klar, og uten tvil på bussjåfør Stein Arild Githmarks side. Han har fått full oppreisning for bedriftsledelsens anklager mot ham. Tingretten har trodd på Githmark, og ikke på bedriftsledernes vitnemål, og den har gitt enn dom i tråd med det.

Men på ett punkt mener jeg retten har gjort feil. Den har gitt et alt for lavt pengebeløp i ikke-økonomisk tap til Githmark. I dette tilfelle burde den vært minst tidoblet. Både fordi Githmark har vært utsatt for umenneskelig behandling over lang tid, men også fordi arbeidsgivere, bedriftsledere og eiere kun har forståelse for pengenes makt. Og ved å ha merket denne dommen på bunnlinja i regnskapet ville kanskje eierne av selskapet krevd en bedre ledelse av sjefene i Nettbuss Sør AS.