Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Pensjon er et komplisert emne. Det viser de siste årenes diskusjon om hva slags pensjon den jevne nordmann kan beregne seg. Lov om folketrygd av 1. januar 1967 var en milepæl som sikret alle en obligatorisk helseforsikrings- og pensjonsordning. I ettertid har det vært mange debatter om emnet pensjon.

Fra 1. januar i år trådte den foreløpig største pensjonsreformen i kraft. Nå gjelder tre hovedbegreper: Vi har fått Alleårsopptjening, som betyr at alle år i arbeid skal telle med og stimulere til å jobbe lengst mulig. Vi har fått Levealdersjustering, som betyr at de nye beregningsreglene skal ta hensyn til utviklingen i befolkningens levealder. I praksis kan pensjonsnivået bli lavere eller man må jobbe lengre for å opprettholde dagens pensjonsnivå hvis levealderen øker. Vi har også fått Fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Det er også innført en mulighet til å kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen.

Pensjonister fra mangeårig statlig ansettelse har gitt mange hodepiner. En lov fra 1976 gjorde at enkemenn fikk redusert sin pensjon fra Statens Pensjonskasse hvis de hadde annen inntekt. Selv om Norge fortsatt ikke er EU-medlem, gir EØS-tilknytningen plikter til å opptre ryddig også når det gjelder pensjoner. Derfor fastslo EFTA-domstolen i 2007 at ovennevnte ordning var kjønnsdiskriminerende og påla etterbetaling av skyldige beløp. For norske myndigheters del gjaldt pålegget om etterbetaling heldig nok fra 1994, det vil si det året Norge fikk EØS-tilknytning.

Rett før jul i fjor klaget ESA Norge inn for EFTA-domstolen på nytt, fordi det skjedde for lite med etterbetalingen. Norske myndigheter har lagt seg flate – det skulle i grunnen bare mangle. Statens Pensjonskasse har beregnet at etterbetalingen kan gjelde omkring 3.500 enkemenn. Anslagsvis 650 av dem har dødd uten å få sine etterbetalinger. 900 enkemenn er ferdig saksbehandlet og har mottatt til sammen 270 millioner kroner. Somlingen begrunnes blant annet i komplisert lovarbeid – noe som til en viss grad er forklarlig. Både tidligere og nyere lover er samlet inn under den nye pensjonsreformen. Forklarlig, men ikke tilgivelig.

Undersøkelser har vist at den nye pensjonsreformen har skapt ny usikkerhet i den norske befolkningen. Det gjelder blant annet tolkninger av personlige rettigheter. Det skulle helst vært unødvendig. Om det i reformen skulle ligge skjulte feller som kan gi nye EFTA-domstol-pålegg, vites ikke per dato. Vi får håpe det beste.

Samtidig vet vi at oljefondet, som er utviklet til vårt felles pensjonsfond, ikke per dato er sterkt nok til å møte den prognoserte eldrebølgen. Det kan gi nye utfordringer. Hvis noen tror at vi en gang for alle har fått alt på plass med pensjonsreformen av 2011, bør helst besinne seg. Den siste store pensjonsdebatten er slett ikke startet enda.